ARNE TORVIK Songs for Roman Losen Records 2024

JAZZ . Helt siden jeg begynte å høre på jazz for rundt 35 år siden , så har jeg hatt stor sans for pianotrioer . Settingen med piano , bass og trommer gir utrolig muligheter både til å fremstå nakent og sart , men også komplekst og dynamisk . Arne Torvik har med seg Bjørnar Kaldefoss Tveite på bass og Løystein Aarnes Vik på trommer på en plate som viser fram begge deler . At plata i tillegg har et bakteppe i møter mellom Torvik og en ung trompetist ( Roman ) våren 2022 i Molde , mens bombene falt i Ukraina der Roman hadde familie , skaper en ekstra dimensjon . Jeg synes Torvik og trioen hans skaper stemninger på plata som viser fram dette . Det er mollstemt fortvilelse , sorg , aggresjon og glimt av håp . Musikken er samtidig både melodiøs og vakker , med flott samspill mellom de tre musikerne , der alle tre også får rom nok til å skinne alene . Eksempelvis bassoloen på « Places to write ». Heldigvis er også det rent lydtekniske på plass . Opptakene av de tre instrumentene og plasseringen av dem i lydbildet er veldig bra , selv om det virker å være litt langt mellom skarptromma litt til høyre for senter og den ene cymbalen langt ute til venstre . Det er uansett bare småpirk , siden jeg liker plata veldig godt . RES .

21 SAVAGE American Gang Slaugther Gang / Sony

HIP HOP . 21 Savage sampler fra merkelige sangopptak fra 20-30-tallet , gammel soul og til og med en scene fra den legendariske skrekkfilmen « The Shinging » på sitt nye album . Det er denne oppfinnsomheten og en svært god meloditeft som gjør at albumet skiller seg fra det typiske tretten på dusinet moderne hip hop . Når det gjelder tikkende rytme og dyp , svulmende bass , følger 21 Savage en velprøvd oppskrift som gjør at han går rett til topps på hitlistene .

Gode samarbeidspartnere gjør platen mer spennende . For eksempel passer 21 Savage og Metro Boomins rappestil svært godt til hverandre ; nærmest som virkelig god duett . Ellers har han med seg andre store rappere som Travis Scott og Doja Cat og myke og forførende R & B-vokalister som Summer Walker og Brent Faiyaz på albumet . Slik blir hits av .

Lydmessig er det så mye dypbass at buksebena flagrer og innvollene rister . Dette albumet har en naboklage-garanti . Nok tøys : Bassen blir for utflytende til å være av audiofil kvalitet og for å skape en mest mulig hardtslående sound blir også rappen for skarp og skingrende når man spiller det på et high end-anlegg . Men fantastisk på høyt volum i bilen . SW .

79 Stereo + 1 / 24