KALI UCHIS Orquídeas Geffen

POP / R & B . Den 29 år gamle amerikansk colombiske artisten Kali Uchis tok meg med storm med det engelskspråklige albumet « Isolation » i 2018 med en blanding av klassisk Motown-soul , rap og moderne R & B . Godt hjulpet av storheter som Tyler The Creator og Jorja Smith . Alt lå til rette for suksess , men Kali Uchis snur 180 grader og mot alle anbefalinger begynner hun å lage drømmende og sfærisk musikk på spansk .

Oppskriften med en flytende vokal full av drømmende ekko følger hun også på sitt nye album , men det er litt tøffere rytmisk ; influert at latinske musikk som reggaeton og merengue . Hun finner her den perfekte balansen mellom dette og moderne R & B , og albumet er smekkfullt med gode dansbare og nynnbare låter . Hun går også rett inn på andreplass på de amerikanske listene .

Produksjonen er helt rå på denne plata . Her er alle detaljer plassert med oppfinnsomhet i lydbildet og vokalopptaket med Kali Uchis er utmerket . Likevel vil noe av de flytende ekkoeffektene ødelegge for det aller siste av audiofil lykke , men det kan jo bare være fordi vi audiofile er litt gammeldagse . Helt klart Uchis beste album og kanskje en av årets beste album allerede i januar . SW .

TRYGVE SKAUG Stor gutt Monowave / Warner

POP . Vi elsker at Trygve Skaug har Bob Dylan som forbilde . Det har nemlig ført til at han lager denne plata på gamlemåten . Inspirert av Bob Dylan har invitert et kremlag av musikere i studio og spilt inn plata nærmest live . Lydmessig blir det mer naturlig og autentisk . Du kan faktisk høre at de er der samtidig . Lydbildet er dypt og bredt , og de forskjellige musikerne står støtt i perspektivet . Trommene er deilig kontant og med god fylde , mens du tydelig hører fingrene mot gitarstrengene . Det eneste som trekker ned er vokalopptaket av Skaug som dessverre til tider er litt rufsete .

Trygve Skaug er flink til å bruke enkle ord og språklige bilder , og det er lett å forstå at han når bredt med sine tekster . Kanskje ikke poesi som får litteraturkritikerne til å juble , men dette er hverdagspoesi som skildrer både hjertevondt , forelskelse og nær familie . Bakteppe er hans egen skilsmisse i 2021 .

Musikalsk tar han ingen store krumspring på sitt niende album . Dette er nedpå county-poprock som er tydelig inspirert av de aller roligste sangene til Bruce Springsteen , Bob Dylan og Åge Aleksandersen . Problemet er at blir litt ensformig i lengden . Men dette er perfekt etter slitsom jobbuke hvor du bare vil slappe av . SW .

80 Stereo + 1 / 24