+ MUSIKK
PLATESPILLEREN
Nå skal ikke jeg påberope meg at jeg er spesielt lettvint å bo sammen med. Ikke engang litt. Men de siste månedene har jeg altså vært ekstrem, selv til meg å være.
Tekst: Lise Dahle Nedrekild
» Platespilleren
57
Jeg har nemlig prøvd frigjøre mer plass i stua! Fader altså. Bare ordene gir meg gysninger. For hva er vel fritt med å ta bort ting man elsker? Likevel, rom må man jo ha. I hvert fall om man er som meg og hodet er så fullt at i det minste må omgivelsene være rolige.
For med min komplett manglende evne til å spasere langs den anbefalte gylne middelveien( jeg har aldri helt forstått hva som er gyllent med en middelvei og har stort sett dundret og skrenset rundt den som en forvirret fuglehund) så har hifi-komponentene både hopet seg opp og vokst i størrelse, og stuas funksjonalitet har minket i samme takt. Alt det er jo i utgangspunktet toppadores- mer hifi til folket sier jeg bare- men om stua allerede i utgangspunktet akkurat rommer to mennesker og en krympet puddel, så kan det jo etter hvert bli ganske trangt.
Og slik startet denne galskapen med å fysisk nedskalere, rett og slett bare for å få mer tumleplass. Benken ble mindre, komponentene færre og klaustrofobien begynte også avta.
Stereo + 5 / 26