+ MUSIKK
FUTURE ISLANDS
Jeg synes det er vanskelig å beskrive Future Islands. Denne synth-naturkraften fra Baltimore. Jeg kan ikke begripe hvorfor de ikke opplever større enda berømmelse etter allerede to tiår. For dette er så raffinert, så finspisset, så svært både i lydbildet og sound, så mektig og dirrende fullt av energi og kraft, at jeg får lyst til å hyle av begeistring!
Tekst: Lise Dahle Nedrekild
» Future Islands
56
Samuel T. Herring synger med så mye overskudd og så mye livskraft at jeg stadig vekk tar meg selv i å holde pusten uten å være klar over det, før det plutselig svimler for meg og jeg må gispe etter luft. Men han evner også å ta det helt ned, lavmælt og varmt, som om han reflekterer mens han synger. Det er som om låtene blir til underveis. Det høres jo ikke nødvendigvis så positivt ut, men det er noe magisk når det føles som om musikken bare strømmer igjennom ham.
Og en låt som alltid kommer tilbake til meg med samme effekt som første koffeindosen om morgenen er « Give Me The Ghost Back » fra det to år gamle albumet « People Who Aren’ t There Anymore ». Jeg fatter ikke hvordan en ny låt kan gjøre meg så sentimental og nostalgisk, som om den er kjent og kjær, og har fulgt meg hele livet. Det må jo bare være 80-talls-synthen.
For denne låten her gir meg samme følelse som min første bil. En gammel daukjørt Toyota Corolla 1,3 l med fire gir, som sikkert kjørte like fort i revers som fremover, og med like mange hester som en helt middels påhengsmotor. Men dæven den bilen var magisk! Og når synthbølgen fra « Give Me The Ghost Back » treffer, og Herring lader opp og henter stemmen helt ned i magen og belter ut « Teeerroooawr is a long dark night », er det som når du har forberedt deg langt og lenge på en forbikjøring, sittet på hugget, slipper deg langsomt bak, girer ned, trår inn pedalen, kjenner motoren glefse tilbake, kjenner turtallet dra på, girer om …. Og flyver forbi.
Hjelpe meg for en låt!
Anbefaler forøvrig å se alt man kommer over av live-opptredener av Future Islands, og i all særdeleshet fremføringen av låten « Seasons( Waiting On You)» på Jools Holland. For man blir jo litt ekstra glad i livet av å se musikken strømme igjennom Herring, der han danser som om han demonstrerer alle vintersportgrener, både faktiske og fiktive. Skøyter, alpint, curling, baklengs titusenmeter, you name it. Mannen ser jo riv ruske gal ut, på alle mulige fantastiske måter! Jeg har vanskelig for å forestille meg en kulere, mer oppriktig og helhjerta fyr, og når han banker seg på brystet av ren skjær inderlighet, så er det nesten som jeg hopper og gjengjelder bevegelsen, som det besatte stammemedlemmet jeg har blitt. Før jeg danser, curler og skøyter meg videre i dagen. Jeg vet rett og slett ingen annen måte å lytte til Future Islands på.
Stereo + 5 / 26