+ MUSIKK » Willow Avalon
we’ ll do something we regret...». Det er som om Dolly Parton gikk på bar og virkelig grumset seg til. Noe så fornøyelig! Hun synger med så utsøkt artikulering og med så mye overbevisning at man klarer ikke la være lytte med både ører og hjerte. Og jaggu er det ikke også levert med så mye snert og fraspark at man ender med å lytte med hele resten av kroppen også. Det er helt uimotståelig! Lydbildet er rikt, nostalgisk varmt og upbeat, men også tidvis så kontant og med så mye autoritet at jeg hadde ikke blitt overraska om Jack White også satt i samme bar og hevet glasset anerkjennende. Det høres godt at hun er fra Georgia og har gjort en stopp i California på vei til Hell’ s Kitchen, der hun holdt til mens albumet tok form. Tydeligvis en helt fortreffelig kombinasjon!
Så endres tonen, og mot midtpartiet av albumet tar hun av seg de sassy bootsene og trår lett og barfot videre med finslipt melankoli og oppriktig sårbarhet. Og låter som « Baby Blue » og « Damned » blant annet, gjør meg så myk og mør at jeg kunne avstått fra musikk et helt år, bare for å få noen strofer til. Det faller aldri i countrypop-fellen, og høres så klassisk vintage ut i karakter, at jeg nekter å tro et øyeblikk på at hun er født i ´ 98. For en autentisitet, for en balansegang, for et spenn!
Forresten, hvem i all verden kan få et jodlende « Yodelayheewho » til å høres stilig ut? Jo, en skåldende og leken Willow Avalon. Etterfulgt av « Why would I care, that your little band’ s playing bars and no one’ s there?» Låta kunne gjerne het « Yippie-ki-yay motherf *** er » med samme effekt, og én ting er sikkert, spiller hun i en bar nær meg, eller om så på Jupiter, så er jeg der!
Miss Avalon er forresten ute med ny singel om dagen, « Cardinal Sin », sammen med Jason Isbell. Merkelig nok lytter jeg uhørt lite til Isbell selv, men når han strør litt magi på andres låter, som deilig, fersk parmesan på en allerede utsøkt bolognese, så plumper jeg uti med begge føttene. En blankpusset, skinnende duettperle som får meg til å notere for ørtende gang til meg selv « Husk nå Jason Isbell da, din tulling! For svarte svingende!»