GREENTEA PENG Tell Dem It’ s Sunny Greentea Peng / Awal Recordings

R & B. Sjekk ut coveret på det nye albumet til 30 år gamle Aria Wells, med artistnavnet Greentea Peng. Så skal du forestille deg hvordan det lyder og svaret er at det er like kult som det ser ut som. Greentea Peng karakteriserer det som « psykedelisk R & B » og det passer godt til denne spennende suppa av dub, neo-soul, jazz og hip hop med klare elektroniske overtoner.

Det er spennende rytmemønstre og lydlandskaper hun inviterer oss inn i. Samtidig er mange av melodiene lette å nynne til. Mine favoritter er den rockete « I am( reborn)», den svært tilbakelente « Glory » og « Green » som ligner litt fjellvettreglene-sangen, altså « Daydream ».

I det litt skitne lydbildet til Greentea Peng får man ikke alltid frem alle detaljene, men det kan godt tenkes at det er planlagt slik. Uansett er det mye å høre på i miksen og du får godt utbytte av å nyte det på et godt anlegg eller aller best med hodetelefoner. Vokalopptaket av Aria Wells er til tider svært vellydende.

Deilig å høre et svært eksperimentelt album som samtidig har svært tilgjengelige melodier som absolutt alle kan like. SW.

JAN GUNNAR HOFF GROUP Voyage Losen Records

JAZZ. Pianist og keyboardist Jan Gunnar Hoff, bassist Per Mathisen og trommeslager Gary Husband har denne gangen utvidet bandet med den franske gitaristen Nguyen Le. Det gjør dette til en spennende kvartett, siden Le sitt vietnamesiske opphav kan høres gjennom gitarspillet hans. De fire musikerne står alle for en eller flere av komposisjonene på plata, og det varierer fra flotte stemningsfulle spor som Hoffs « Fjords » til mer groovy jazzrock som i Husbands « Spirit Be » og Hoffs « Transatlatic », til en utrolig tøff versjon av Samuel Barbers « Adiago for strings » arrangert av Mathisen. Selv om Hoff, Mathisen og Husband har spilt sammen mye, så føles ikke Nguyen Le som noe fremmedelement i kvartetten. Hans bidrag føles akkurat like naturlig som fra de tre andre, og de gir hverandre rom til å skinne alene gjennom ulike soli og skaper en spennende og leken musikalsk totalopplevelse. Lydmessig er det veldig bra. Lydbildet er stort, og både dynamikk og de enkelte instrumentenes egenklang og detaljer kommer godt frem. Personlig kunne jeg nok tenkt meg enda mer smekk i trommer, og litt mer crisp lyd fra Mathisens akustiske og elektriske basser, men det er strengt tatt bare pirk. Dette er glimrende på alle måter. RES.

55 Stereo + 3 / 25