BON IVER SABLE, fABLE Jagjaguwar

INDIE FOLK. 34 år gamle Justin Vernon er amerikansk sanger, låtskriver, produsent og multiinstrumentalist som har leder bandet, eller kunstprosjektet som de selv kaller det, Bon Iver.

Det startet som et soloprosjekt spilt inn i en ensom hytte i skogen i Wisconsin vinteren 2006 og 2007. Med det nye albumet tar han med seg mye av denne atmosfæren i de fire første låtene med nedstrippet countryfolk. Lyden er helt fantastisk. Gitarene nærmest hopper ut av høyttalerne. Særlig på « Speyside » som er like god som den skotske singel malt whisky-typen den er oppkalt etter.

Så blir albumet adskillig mer eksperimentelt, med innslag av både elektronika og R & B. Dette er tross alt en mann som har jobbet med alt fra Kanye West til Taylor Swift. Det som slår meg, er at det er så ekstremt mange velskrevne sanger. Hør bare på west coast-flørten « Everything Is Peaceful Love » og pop-perlen « I’ ll Be There ».

Musikken er som skapt for et bra high end-anlegg med lag på lag med velplasserte detaljer i miksen og svært bra opptak av de akustiske instrumentene. Det er dypt og bredt lydbilde og en formidabel dynamikk i låtene. Dessverre blir det litt vel komprimert når volumet øker. Derfor får ikke albumet lydmessig toppkarakter.

Musikalsk er det derimot helt klart en sekser. SW.

CEZINANDO Sinekyre 3 1111Klubb / Universal

HIP HOP. Har du hørt « Vi er perfekt, men verden er ikke det » og « Håper du har plass » av Cezinando på radio og tenker du skal høre noen flere hit-låter? Ja, da kan du bare glemme å lytte på det nye albumet.

Nå er nemlig lett tilgjengelig pop erstattet med knallhard hip hop gjerne pakket inn i tøffe elektronika beats. Det virker som 29 år gamle Kristoffer Cezinando Karlsen ønsker å provosere og utfordre tradisjonelle rammer for musikk.

Hør bare de blytunge beatsene på « O. S. L. O. Konfidensiell » som rives opp av støyende elektroniske lyder og totale melodiskifter. Hans flørt med 90-talls hip hop og scratching på « Cezinando freestyle » og « Sinekyre 3 » er heller ikke likt noe av det vi har hørt før. Det nærmeste hit på albumet er « Edvard Grieg( remix)» som jeg tror kan fungerer på dansegulvet.

Likevel bør albumet nytes i sin helhet. Da blir alle de små og store sprellene nærmest som å se en kunstfilm.

Lydmessig er det litt kaos. Her er det mye lyder som skal plasseres, og jeg føler de verken benytter bredde eller dybde i lydbilde tilstrekkelig. Dessuten er vokalen til Cezinando mikset litt for lavt og er heller ikke spisset lydmessig slik at det er enkelt å få med seg teksten. SW.

Stereo + 3 / 25