+ MUSIKK
SAMIR AOUAD Casablanca Les Luths du Monde 2026
JAZZ. Strømmetjenester er en utømmelig brønn av musikk man aldri har hørt før, og nå har jeg oppdaget Samir Aouad og hans siste plate. Aouad vokste opp i Casablanca i Marokko, og ble regnet som et vidunderbarn på strengeinstrumentet oud. I tenårene vendte han helt om, og begynte å spille gitar i et black metal-band. Da han senere flyttet til Frankrike for å ta juss-utdanning, plukket han opp ouden igjen, og havnet via flamenco og breton-jazz til jazzen. Jeg hadde nær sagt heldigvis, for med Casablanca som er hans først fulle album, så viser Aouad hvilken eminent musiker han er. Dette er jazz med tydelig inspirasjon fra nordafrikansk og arabisk musikk. Samtidig er det ikke så sært at det virker totalt fremmed for oss nordboere. Med seg har han Remi Allain på kontrabass og saksofonist Olivier Besson som gjør at lydbildet blir enda mer spennende. Aller best låter det riktignok når Aouad rår grunnen alene, for opptaket av ouden er glimrende. Det er helt i referanseklasse. Kontrabassen låter også flott, mens jeg synes saksfonen blir litt mer utglidende. Vokalen til Aouad som av og til dukker opp, er også trukket litt langt bak i det ellers både brede og dype lydbildet, men dynamikken er veldig bra. Anbefales. RES.
FREDERIC BECH Oskorei NyeNor 2026
FOLK / JAZZ / BLUES. Det første som slår meg når jeg setter på gitaristen Frederic Bech sitt andre album, er hvor Tinariwen’ sk det låter. TInariwen er kjent som en av de største eksponentene for ørkenblues med sin base i randsonen til Sahara i det afrikanske landet Mali. Bech har derimot lært sin folkemusikk på Rauland i Telemark. Det er likevel både noe med lydbildet, måten han trakterer gitaren på, og hele stemningen som får Telemark og Mali til å virke som to sider av samme sak. På debutplata var Bech alene, nå har han fått med seg Hans Mikkel Melhus på fele, Mats Nystäm på bass og Mattias Cyvin Storås på trommer. Låtene er en blanding av egne komposisjoner, tradisjonelle folkemelodier og låter mer eller mindre sterkt influert av både salmer, stev, slåtter og viser. Nettopp derfor er det litt vanskelig å sette musikken i bås, men her er innslag av både jazz, folkemusikk og blues og gjerne en blanding av alt sammen. Bech har lagt lista betydelige høyere enn sist, synes jeg, og går over med god klaring. Lydkvaliteten er gjennomgående veldig god, om ikke helt i referanseklasse. Stort og bredt lydbilde, og fine opptak av de ulike instrumentene som ikke grøter det til for hverandre, gir pluss i boka. RES.
MUSIKK LYD MUSIKK LYD
57 Stereo + 2 / 26