+ HIFI
» Manley Stingray II
dyp , og som har innganger og utganger litt spredt utover og rundt kabinettet . Forsiden er dominert av to større kontrollhjul , en inngang for 3.5mm mini-jack , og en hodetelefonutgang i vanlig 6,5mm størrelse .
Baksiden er mer trangbodd , og også en smule uvanlig satt opp . Alle terminalene som hører til henholdsvis høyre og venstre kanal sitter på hver sin kant . Det er 3 phone RCA innganger , egen utgang til subwoofer og en utgang med fast volum som Manley kaller recording out .
Og så er det selvsagt de herlige rørene på toppen av enheten sammen med de tre store trafoene . Inngangsrørene er to 12AT7EH fra Electro Harmonix , i forforsterkeren sitter det 2 stk 6414 fra GE , og i utgangen benyttes det EL84 fra Russiske NOS .
Forsterkeren yter 2 x 32watt , men den kan også settes opp som Triode-forsterker . Da kan du hente ut maks x 2 x 18watt , og det er målt i 5 Ohm . Noe som Manley selv mener , er den perfekte impedansen for forsterkeren .
Det betyr at du helst ikke , selv om du kan , bør koble til altfor ineffektive høyttalere . Små skoesker med 84-85dB effektivitet er selvsagt ikke noe problem , men du behøver effektivitet et stykke opp på nittitallet for at det skal bli høyt . Jeg hadde forsterkeren inne samtidig med de utmerkede høyttalerne Triangle Signature Theta , og de hadde noen ekstra dB i følsomhet målt mot andre stativhøyttaler . Det kom veldig godt med da jeg ville ha det litt ekstra moro foran stereoanlegget , og få opp både trykk og puls . Det var ingen krise på JBL L82 som også var innom på samme tid , men du kjøper jo ikke JBL for å kosespille . Selv om forsterkeren ellers passer som hånd i hanske .
Rørende vakkert
Men det er ikke først og fremst effekten som styrer valget av høyttalere . Denne forsterkeren har noen kvaliteter i mellomtonen som det virker helt nødvendig å kombinere med høyttalere som har matchende kvaliteter .
Triangle-høyttalerne er veldig gode i mellomtonen , men mangler kanskje litt bredde og størrelse når den kommer til stemmer og blåserinstrumenter . Det leverer Stingray II så det monner , og fylte stua med musikk som både er nydelig og prydelig , men også så makeløst transparent og fargerik at det knapt er til å tro . Noen forsterkere er litt grå , noen er mer fargerike , og så har du Manley Stingray II som gjør det samme med musikken som når du er litt uforsiktig med fargekontrollen på TV-en , og drar på litt ekstra .
Stingray II leverer et virkelig flott lydbilde , men det er ikke fordi den er myk , varm og behagelig . Etter å ha spilt gjennom omtrent en halv platesamling , er det andre kvaliteter som gjør at den stryker musikken medhårs , og at den serverer en lyd som øret umiddelbart gjenkjenner som naturlig og troverdig . Den harmoniske forvrengningen er 100 ganger større enn de mest kliniske transistorforsterkerne , men det er avgjort den « riktige »
47 Stereo + 2 / 21