NOGA EREZ The Vandalist - Against All The Machines City Slang / Atlantic Records

ELEKTROPOP . Enormt trøkk fra blåsere og strykere , en frisk og frekk rytme og en blanding mellom rap og sang fra den 35 år gamle israelske artisten Noga Erez . Allerede fra første sang « Sad Generation , Happy Pictures » overrasker og overbeviser hun meg . Jeg hadde aldri hørt om henne før , men jeg vil ikke glemme henne etter dette albumet .

Noga Erez eksperimentere med mange sjangre og instrumenter . Flere spor bruker hun bouzouki gitar som gir musikken en liten smak av tradisjonell folkemusikk . Samtidig fremfører hun også en Bossa Nova-klassiker av Antônio « The Girl From Ipanema » Carlos Jobim . Mens i låta « A +» er det knalltøff hip hop med Ravid Plotnik som rapper på hebraisk og på « Danny » går tankene til 90-talls trip hop-gruppa Portishead .

Albumet har både live- og studioversjoner av låtene . Mens studioversjonen er mer elektronisk og glattplorert , er live-delen organisk og rå . Veldig spennende å gå frem og tilbake mellom de to versjonene . Lydmessig er det bra instrumentopptak og miksen skiller svært godt mellom store mengder lydeffekter , koringer , strykere og messingblåsere . Dessverre er ikke vokalopptaket til Noga Erez like plettfritt . Så derfor blir det ikke terningkast 6 på lyden til årets store albumoverraskelse . SW .

EYOLF DALE When Shadows Dance Edition Records

JAZZ . På den siste dagen i februar , slipper den norske pianisten Eyolf Dale sin nye trioplate sammen med trommeslager per exellence , Audun Kleive , og bassist Per Zanussi . Det skjer kun fem måneder etter forrige plate . Dette er pianojazztriomusikk av høy klasse . Dales komposisjoner og både harmoniske og melodiske krumspring og utforsking av tangentene danner basen for spennende musikk . Der skal både Kleive og Zanussi også ha mye av æren , for selv om dette er Dales trio , så gis de to andre plass til å vise hva de kan , nær sagt både på egne ben og som skapere av det musikalske rytme- og rammeverket til Dales pianospill . Musikken er for øvrig variert i den forstand at det veksles mellom drømmende låter og partier til langt mer groovy musikk . Det virker som de tre trives med begge deler . Opptaket er av veldig god kvalitet . Spesielt tromme- og perkusjonsopptaket er ypperlig , og lyden fyller helet rommet mellom høyttalerne . Pianolyden er en liten tanke for rund i kantene , etter min smak . Jeg ville hatt mer « bitt » og attakk . Kontrabassen til Zanussi låter imidlertid veldig bra , ikke minst på solopartiene hans . Dette er med andre ord en plate du bør sjekke ut om du liker jazz og pianotrioer . RES .

68 Stereo + 1 / 25