INGI BJARNE Hope Losen Records

JAZZ . Den islandske pianisten og komponisten Ingi Bjarne Skulason har gjort seg bemerket både i hjemlandet , i USA og i Storbrittania . Han får ofte skryt for han unike improvisasjoner og hans even til å skape sin egen lydverden . Når det er sagt , så er det ingen tvil om at Ingi Bjarne og musikerne Anders Jormin på bass , Hilmar Jensson på gitar og Magnus Trygvason Eliassen er trygt plassert den nordiske jazztradisjonen . Den lettflytende musikken i et rent og gjennomsiktig lydbilde der inspirasjon fra folkemusikk stadig kan høres , har man jo hørt før . Musikken er melodiøs og ettertenksom , mer enn rytmiske grooves som utgangspunkt for improvisasjon . Det kan skyldes at Ingi Bjarni oppdaget at de låtene han hadde valgt ut til denne plata i stor grad var skrevet det samme året som moren hans døde . Dette var verken planlagt eller gjort bevisst , så Skulason forteller i følgeskrivet at den oppdagelsen var litt spesiell for ham . Men det gjør også at plata nok passer bedre for en rolig kveld enn som oppladning til en tur på byen . Uten at det skal sees på som noe negativt . Teknisk er det veldig bra . Godt med detaljer , flott klang , og en stor scene . Pluss for god kontrabasslyd eksempelvis i bassoloen på Eftir Allt . RES .

FRODE KJEKSTAD TRIO Jazz Detectives Losen Records

JAZZ . Nøyaktig ett år før Donald Trump for andre gang ble tatt i ed som ny amerikanske produsent , samlet gitarist Frode Kjekstad , Roy Power ( orgel ) og Raciel Torres ( trommer ) seg på Rud videregående skole i Bærum for å spille inn Jazz Detectives . Selv om trioen står i Kjekstad sitt navn så er ikke dette en stjerne med to medmusikanter som akkompagnører . Her er de alle tre ansvarlige for både solopartier , musikalsk fargelegging når de andre spiller soloer , og ikke minst å sørge for at plata beholder sitt driv gjennom alle de elleve låtene . Fire av komposisjonene står Kjekstad bak , mens Powell har skrevet resten . Allerede på åpningssporet Royster , så er det tydelig at dette skal svinge , og det gjør det til gangs . Det er et deilig groove på mange av låtene , og jeg tar meg ofte i å sitte og trampe takta og nyte musikken , mer enn å analysere . Det er alltid et godt tegn . De tre musikerne blir godt ivaretatt lydmessig også . Både Powell sitt orgel , Kjekstad sine gitarer og Torres sine trommer har både dynamikk , klang og detaljer i massevis . Aller best synes jeg orgellyden er , og det hjelper å skru opp lyden litt , men dette er først og fremst en plate å nyte musikalsk . RES .

69 Stereo + 1 / 25