Musikk
THE WEEKND Starboy Universal Music
R & B / POP Mens Beyoncè , Frank Ocean og Kendrick Lamar har blitt mer eksprimentelle , går The Weeknd motsatt vei . Han er nå pur pop i R & B-innpakning . Og det er ikke så dumt . Den tidligere Frank Ocean-kopien kjører nå Justin Bieber i grøfta med mye bedre musikk . Lite er overlatt til tilfeldighetene på den canadiske artistens tredje plate . Han har med seg 22 produsenter ! Toppen av kransekaka er « Starboy » hvor Daft Punk er gjesteartister og Kyrre Gørvell-Dahll har bidratt med remiksen . Slikt lukter det hit av . Med sløy rap av Kendrick Lamar på kule « Sidewalks », en silkemyk duett med Lana Del Rey og en knalltøff sampling av 80-tallsheltene Tears for Fears og The Romantics , ligger alt til rette for et strålende album . Men The Weeknd har ikke klart å begrense seg . I løpet av en time og åtte minutter blir det litt for mye trommemaskin på tomgang og irriterende autotune-sang . Dette er også litt av problemet med lyden på albumet . Produksjonen går fra å være oppfinnsom og spennende til dørgende kjedelig og steril . Men den bassfrelste får sitt : « Starboy » lokker frem de aller dypeste tonene i subwooferen , men lokker bare delvis frem smilet hos denne anmelderen .
Musikk : Lyd :
GEIR SUNDSTØL Langen ro Hubro Music
POP / ROCK . Den forrige platen til gitaristen Geir Sundstøl har gått adskillige runder på spilleren det siste året , og jeg trodde vel egentlig den kom til å bli vanskelig å toppe . Men det var før Langen ro kom og lurte seg innpå meg . Langen ro er lag på lag med gitarer , helt instrumental og det låter fantastisk fint . Musikken er rolig og instrumentbruken gir et enda litt mer avslappende lydbilde enn på den forrige platen Furulund , men jeg er fortsatt engasjert og nysgjerrig på hver eneste tone , hvert eneste nøye planlagte anslag og jeg går meg helt bort i de utrolig mange nydelige klangene og klangfargene . Det hele virker enkelt , men det er her genialiteten ligger . Musikken er avkledd til kun det absolutt nødvendige står igjen , men gjør det sm står igjen desto viktigere . Bruken av steel-guitar gjør musikken flytene og svevende , og det er mer snakk om luft og drømmeliknende landskaper enn rytme og fremdrift , og så er det noen forsiktige synther som kommer innom og fargelegger på akkurat riktig sted , og på helt riktig måte .
Lyden er i ypperste klasse med store deilige klanger og en myk flyt som smyger seg inn i øret og gjør noe med deg . Dette er en plate du absolutt ikke må gå glipp av ! HH
Musikk : Lyd :
87 Stereo + 8 / 16