HIGHASAKITE Acoustic Versions EP Propeller Recording
INDIEPOP Endelig kan også en hi fi-nerd sette seg foran anlegget å høre på kvintetten Highasakite. Det norske suksessbandet, som har fått internasjonal anerkjennelse, har nemlig spilt inn svært velklingende akustiske versjoner av sine beste låter. Borte er den komprimerte og harde lyden fra albumene og tilbake står avkledde og vakre utgaver av « Samurai Swords », « Golden Ticket », « Since Last Wednesday » og Leaving No Traces ». Keyboardist Marte Eberson( ja hun er datteren til jazzgitarist Jon Eberson) har laget sfæriske arrangementer som fremhever Ingrid Helene Håviks lyriske stemme. Aldri har begrepet « less is more » passet bedre. Det akustiske uttrykket fremhever også de mørke og sterke tekstene til bandet. Mens det elektroniske lydbildet ga litt distanse, blir man nå dratt rett inn i det sårbare og komplekse. Stereo + håper at Highasakite danner skole for andre norske artister: Vi vil ha flere akustiske versjoner! EP`en er spilt inn live i Propeller Studio i Oslo, men låter som alt annet enn en konsert. Målet for produsent Kåre Christoffer Vestrheim var å være litt eksperimentell. Målet er nådd og resultatet er formidabelt. SW
Musikk: Lyd:
BRUNO MARS 24 K Magic Warner Music
FUNK / POP. 31 år gamle Bruno Mars har solgt over 100 millioner album og singler i hele verden. Suksessen vil neppe avta med dette albumet som er 33 minutter og 28 sekunder med pur glede og livslyst. Han sveiver i gang med retro-funkgodbiten « 24K Magic » som faktisk svinger enda mer enn hit`en « Uptown Funk » som han gjorde med Mark Ronson. Platen skuer tilbake til funk, disco og R & B fra 70-, 80- og 90-tallet, men det hele er pakket inn i et moderne lydbilde.
Inspirasjonskildene er klare: I « Perm » flørter han vilt med James Brown uten å kopiere legenden, og balladen « Versace On The Floor » kunne vært skrevet til Michael Jackson.
Produsentduoen Shampoo Press & Curl har sammen med The Stereotypes skapt et groovy lydbilde med masse fengende detaljer, fete beats og kule vokalgrep. Med hodetelefonene på får man en fantastisk lydopplevelse.
Men på et skikkelig high end-anlegg klapper det litt sammen: Lydbildet blir litt for endimensjonalt og komprimert, og fra et lydstandpunkt kunne man kanskje ønsket seg en fet, organisk blåserrekke i stedet for synthriff.
Så dette er nok ikke albumet for å imponere lydekspertisen, men vil garantert få fart på festen. En musikalsk lykkepille. SW
Musikk: Lyd: