Stereo+ Stereopluss 7/2018 | Page 72

Musikk » Bernhoft & The Fashion Bruises Humaniod Universal Music Eminem Kamikaze Aftermath Records POP Takk Jarle Bernhoft! Du har endelig forstått at trommer ikke skal være laget av papp og at bass godt kan være solid. Med «Humanoid» har Bernhoft selv inntatt produsentrollen og det skal du fortsette med Bernhoft. Her er det plenty av basstrøkk, instrumenter og effekter er elegant plassert i en svært vidt, men ikke fullt så dypt lydbilde og meget bra stemmeopptak. Platen blir av og til litt for komprimert, men det ordner du til neste gang Bernhoft. Musikalsk beveger Bernhoft seg mer tilbake til reinspikka pop denne gangen. Når du er så god låtsnekker, er det null problem. Det begynner med et brak med «Humanoid». Typisk Bernhoft- rytme, med vakre koringer og ett hook og refreng som sitter som et skudd. Men det blir enda bedre når han synger duett med den lovende San Diego-vokalisten Raelee Nikole i den smygende vakre «Buried Love». For øvrig også et lydmessig høydepunkt. Platen svinger fra ekstremt nedtonede ballader til ren glad-rock. Alt har likevel en klar Bernhoft- signatur. Platen inneholder mye av de samme kvalitetene til «Solidarity Breaks» som gjorde Bernhoft til en kjempesuksess i 2011. Han fortje- ner nytt oppsving med denne platen. SW HIP HOP Han er som en mitraljøse når han er på sitt sinteste og det er han på «Kamikaze». Vi liker at Eminem er drit forbanna fordi da høres han ad- skillig bedre ut enn da han flørtet med popsangere som Ed Sheeran, Alica Keys, Beyoncè og Pink på fjorårets «Revival». Det nye albumet er faktisk et slags svar på kritikken han fikk den gang. Åpningssporet «The Ringer» er han ekte trom- memaskin i en spytting som viser hvor skapet skal stå. Tekstmessig er det heller ingen tvil om hvor han er på vei med linjer som: «I wanna punch the world in the fuckin’ face right now». På «Lucky You» er det klart at han vil ha revansj etter fjorårets fiasko og her viser han kule takt- skifter og kule hooks. En klar vinner. Men etter hvert blir platen litt ensformig, og han klarer aldri helt å lage de store hit`ene fra begynnelsen av karrieren. Likevel skal Eminem ha kudos for å prøve nye rytmer og arrangemen- ter. Han fremstår ikke som en dårlig kopi av sin egen Slim Shady. Lydmessig er det mye, dyp, men kanskje litt utflytende bass. Arrangementene er ofte nakne med få effekter og da er lyden god. Når lydbildet blir mer befolket, blir platen mer komprimert dessverre. Vokalopptaket er også varierende; fra glimrende i «The Ringer» til spist i tittelsporet «Kamikaze». SW MUSIKK LYD MUSIKK LYD 72 Stereo + 7/18