Musikk »
JOEL LYSSARIDES Dreamer Prophone Records PCD 178 2018
JAZZ. Å ha full kontroll på spennende jazzmusikere er som å prøve å få oversikt over egne myggstikk etter en sommerlig joggetur på Finnmarksvidda i bar overkropp innsmurt i honning. Men i motsetning til sistnevnte er det en sann glede når man oppdager nye jazzmusikere. For meg er den svenske pianisten Joel Lyssarides en slik. Kun 26 år gammel er han allerede prisbelønt og nå er debutplata her. Det er en ren pianotrioskive, og noen vil vel kanskje sukke « enda en », men Lyssarides og bassist Niklas Fernqvist og Rasmus Svensson på trommer har definitivt noe å melde, dessuten nøyer ikke Lyssarides seg kun med piano av tangenter, noe som skaper lydmessig og arrangementsmessig større variasjon. Det er det også når det gjelder komposisjonene, både de ni til Lyssarides, den ene til Fernqvist og klassikeren « When You Wish Upon a Star ». Lyden er meget bra, både klang, detaljer og dynamikk er på plass, men jeg synes det mangler litt crisphet i lyden fra Steinway-flygelet. Ikke minst blir de lysere tonene litt utflytende for å være helt audiofil referanse. Bass-opptaket er derimot veldig bra, det samme spesielt med cymbalene til Svensson. Denne bør du sjekke ut. RES.
MARIANNE BEATE KIELLAND & NILS ANDERS MORTENSEN Einsamkeit – Songs By Mahler Lawo Classics LWC 1157
KLASSISK. Her i Norge trenger man definitivt ikke å gå over bekken etter mezzo-sopraner, altså de kvinnelige sangerne som har et stemmeleie midt i mellom de lyseste og mørkeste kvinnestemmene. Cecilia Bartoli er flink hun, men det er jammen meg Marianne Beate Kielland også. Kielland har et herlig trøkk i stemmen sin som hun kombinerer med en helt nydelig myk klang. Det er som en musikalsk stålneve pakket inn i plysj. Selv visste jeg ikke en gang at Mahler var en lied-komponist, men disse tre lied-syklusene som Kielland og pianist Nils Anders Mortensen har spilt inn i Sofienberg kirke er rett og slett fantastiske. Her er det melodiene og tekstene som står i fokus med et delikat akkompagnement på flygel. Opptaket er – jeg hadde nær sagt som vanlig fra den kanten – helt ypperlig. Spesielt vokalopptaket er makeløst, mens den audiofile pedanten i meg gjerne skulle hatt piano-opptaket enda mer skarpskårent. Jeg må likevel innrømme at slik det låter på plata, nok er riktigere lydmessig, enn det ville vært dersom man hadde plassert mikrofonene tett på strengene på flygelet for å få mer crisphet. Dette er den åttende plata disse to gjør sammen for Lawo. Jeg vil ha mer. RES.
71 Stereo + 7 / 18