Musikk »
Paul McCartney Egypt Station Capitol / Universal Music
POP 76 år gamle Sir Paul McCartney holder døren oppe på sitt tog fra « Egypt Station ». Spørsmålet er om vi skal bli med på turen? Svaret er delvis ja. På sitt syttende soloalbum viser han nemlig at han fortsatt kan snekre nydelige poplåter og skape fine melankolske stemninger. Dessuten har han fått veteranprodusent Greg Kurstin, suksesshjelperen til Adele og Pink, med på laget og det har gitt platen en sofistikert sound.
Første delen av togturen viser McCartney i storform. « I Don`t Know » kunne vært en Wingsklassiker med perfekte vers, broer og refreng, så rocker han ungdommelig videre med « Come On To Me », før den halvakustiske gladlåten « Happy With You ». Det ligger an til en soleklar femmer.
Men midtveis får jeg lyst til å hoppe av toget når han varter opp med den pinlige hippie-hyllesten « People Want Peace » som til og med har korsang og klapping mot slutten. Det virker rett og slett som 76-åringen ikke har kondis til et 16 sangers album.
Lydmessig er dette albumet et skritt i riktig retning for Sir McCartney. Veldig bra vokalopptak, bred, men ikke så dypt lydbilde og masse spennende elementer i miksen. Mye bra lyd fra de akustiske instrumentene, men når elgitarene rocker blir opptaket dessverre altfor komprimert. SW
Tony Bennett & Diana Krall Love Is Here To Stay Verve
JAZZ Det er helt utrolig. Tony Bennett er 92 år og synger fortsatt som en gud. Stemmen mangler kanskje fløyelsmykheten og styrken fra sine unge år, men Bennett tar det igjen med en rytme og frasering.
Diana Krall har Bennett lekt med før og her viser de seg i det sangflørtende og godlynte hjørnet i en plate fylt av Gershwin-klassikere. De utfordrer ikke disse eviggrønne sangene, men det er alltid koselig å høre på. Flere av dem har de før som blant annet « S’ Wonderful » og « They Can’ t Take That Away From Me », men det er også ting som ingen av dem har fremført før som klassikeren « I’ ve Got a Crush on You ». Det er ikke en banebrytende plate, men perfekt til en kveld med rødvin og ost foran anlegget.
Det er foran anlegget denne platen bør nytes. Dette er nemlig lydkunst på høyeste nivå. Jeg har aldri hørt Diana Kralls stemme så bra. Det perfekte vokalopptaket gjør at man hører hvor bra Diana Krall er. Måten hun på et øyeblikk går fra det innsmigrende til det tøffe og harde med en voldsom dynamikk. Dynamikken er også eksplosivt ivaretatt i både piano og trommer. Ja, piano er litt for stort i lydbildet, bassen er ikke artikulert nok og lydbildet er ikke dypt nok, men siden resten er så bra at det blir full pott. SW
73 Stereo + 7 / 18