Intervju med Knut Reiersrud
- Jeg har aldri vært flink til å skrive tekster, og
er det ikke nå heller, men jeg synes det er gøy
å lage noe som går i hop til slutt. Jeg får også
hjelp av gode venner, slik som Jeff Wasserman
som har skrevet tekster for meg tidligere, fort-
setter han.
Han legger imidlertid ikke skjul på at det er
musikken som står sentralt, og på «Heat» har
han fått utfolde seg enda mer som gitarist enn
tidligere.
- Mange har sagt til meg at for eksempel på
den siste plata med Mighty Sam McClain, Tears
of the World, så har de likt plata, men skulle
gjerne hatt flere gitarsoloer. Da vi lagde «Heat»
hadde jeg nok det litt i bakhodet, innrømmer
han.
Blir ikke spilt på radio
I utgangspunktet var det satt av to studio-pe-
rioder til innspillingen av plata. En i juni og en i
august 2017, men da bandet var i studio i juni,
så fungerte det så bra med de åtte låtene de
hadde da, at de i stedet utviklet dem til å være
nok til en hel plate.
- Nå blir jeg jo ikke spilt på radio uansett,
så jeg kunne tillate meg at låtene ble lange
og litt 70-tallslange låter. Jeg hadde jo åtte
låter, og det var konseptet på 60- og 70-tal-
let. Fire lange låter på hver side. Sånn gjorde
de det da, og med de åtte låtene slapp jeg å
måtte klø meg i hodet hele sommeren for å
finne tekster og låter til opptak i august, sier
Reiersrud.
Sleit med tittellåta
Dermed ble plata spilt inn live på tre dager i
studioet til Christian Engfeldt. Alt ble imidlertid
ikke akkurat slik Reiersrud trodde da han kom
med skissene til låtene.
- Vi sleit veldig med tittellåta som jeg først
tenkte som en Ray Charles-jazz-blues-aktig
ting med piano og et funky komp, men etter å
ha holdt på med den en hel dag holdt vi på å
bli gale. Det skjedde ingenting med den. Der-
for gikk vi vekk fra det, og da David begynte
med sånne airy luftlyder helt øverst på Fender
Rhodes-pianoet og Nikolai med en pumpende
bass, fikk vi satt et statisk groove sammen med
det engleaktige, falt alt på plass. Det var veldig
morsomt, smiler Knut.
71 Stereo + 2/18