Stereo+ Stereopluss 1/2017 | Page 81

Musikk »
Common Black America Again Def Jam
HIP HOP: Dette er så langt unna alle stereotyper av amerikansk hip hop man kan komme. Her er det ingen « fuck » og « bitch », men grensesprengende vakker, politisk skarp og til tider svært smertefull lyrikk fra en av de store ordkunstnerne i moderne hip hop. 44 år gamle Lonnie Rashid « Common » Lynn, Jr har gitt ut noen av verdens hip hop album i en smeltedigel av jazz, soul, gospel og hip hop. Det nye albumet starter seig og funky med « Joy And Peace ». Et slags puslespill av en låt hvor hver eneste bit av låta er en liten overraskelse. Lydmessig fantastisk: Den dype grooven, de spesielle koringene, lag på lag-arrangementene og den kontante rap`en blir gjengitt krystallklart. Tittlelsporet « Black America Again » er en sjelden kombinasjon av sint rap, vakre fioliner og selveste Stevie Wonders sjelfulle stemme. Merkelig nok fungerer det. Men det er når han renser lydbildet og står naken tilbake i « Little Chicago Boy » at hårene på armen reiser seg. Her forteller han rett frem om sin far som er blitt tatt av kreften. Ved ikke å bruke noen sterke ord så blir det så sterkt. Det kunne vært gitt ut som dikt i bokform. Dette albumet er så bra at det også må høres av de som tror de hater hip hop. SW
Pharrell Williams Hidden Figures: The Album Columbia Records / Sony Music
SOUL / POP. Produsenten og artisten Pharrell Williams, kjent for monsterhiten « Happy », har nå begynt å produsere film. « Hidden Figures » forteller den ukjente historien om tre afrikanskamerikanske kvinner som hjalp NASA med å få John Glenn opp i verdensrommet. Den sterke, men også optimistiske filmsuksessen blir akkompagnert av glad 60-tallsinnspirert låter laget av Pharrell Williams selv. Fullt av energi, fengende refrenger og Motown-rytmer skal man være ganske sur for ikke å bli glad av denne platen. Det er ingen tvil om at Pharrell har gått inn i dette prosjektet med liv og lyst. Men platen er vel ikke musikalsk veldig dyptpløyende. Lydmessig er den en gedigen opptur. Pharrell låner orkesteret til Hans Zimmer( skrevet instrumentalmusikken til filmen) og blander det med beaten fra trommemaskiner. Den lekende lette blandingen av 60-tall og moderne lydbilde viser hvorfor Pharrell Williams er en av verdens ledende produsenter. Alt sitter som et skudd: Stemmer, koringer( noen ganger med helt gospelkor), orkesterarrangementer, kule beats og brønndyp bass. Det vises i et åpent landskap hvor man lett kan plassere alle detaljene. Ta en pause fra hverdagen med denne musikalske lykkepillen. SW
MUSIKK
LYD
MUSIKK
LYD
81 Stereo + 1 / 17