Musikk »
John Legend Darkness and Light Columbia / Sony Music
R & B / POP Nedstrippet, med nesten bare et piano og John Legends stemme, starter platen svært lovende med « I know better ». Dette er varmt og intimt og slik vi ble kjent med Legend før han ble en stor popstjerne. I 2013 ble nemlig John Legend popstjerne med låta « All of Me » som er blitt sett over en milliard ganger på YouTube. Etter en slik suksess, kommer lysten på mer kommersiell suksess. Det merkes på denne platen som dessverre har flere 13 på dusinet poplåter; fengende, men ikke særlig grensesprengende. Disse blir også produsert på den typiske pop-måten, altså med svært komprimert lydspor. Heldigvis er det slik at de mest spennende musikalske låtene også er de som har aller best lyd. Den fiffige balladen « Overload » har spennende koringer og et oppfinnsomt arrangement med en kul mutet trompet. « Right By You( for Luna)» høres ut som en 70-talls hit gjenskapt som jazzaktig ballade. Litt som Paul McCartney og Wings i en spennende, morderne drakt. « Marching Into the Dark » er kul og funky med en spennende basslinje. En låt man har gjort det meste ut av. Ikke bruk pengene på CD`en, men lag en spilleliste av de beste låtene. SW
Bernhoft The Morning Comes EP Kiktèpe Cassette / Universal Music
POP- Bernhoft kommer nok engang med EP og nok engang er det kvalitet fra start til slutt. Det var ingen tilfeldighet at han som første ikke-amerikaner ble nominert til prisen for beste R & B-album på Grammy-utdelingen for to år siden. Multiinstrumentalisten har nese for hiter som den svært fengende « We Have A Dream ». Men han klarer også å utfordre sin egen formel i den sløye « The Morning Comes » og den minimalistiske balladen « Little Ghost ». Mens den nye singelen « Visceral » presenterer gammel låtoppskrift i ny drakt. Tekstmessig er han svært politisk på EP`en som tar et oppgjør med hverdagsrasismen med formuleringer som « doesn`t matter what color or race you are ». Bernhoft er en dyktig musiker med teft for gode koringer og skikkelig synth- og gitarriff. Så platene hans nærmest ber om å låte fett. Det gjør de dessverre ikke. Spesielt trommelyden har en tendens til å være svært sped og lydbildet blir ofte litt sammenklemt. Det blir det også her. Med to hederlige unntak: « The Morning Comes » har en sugende dyp basslinje og et tredimensjonalt lydbilde og minimalistiske « Litte Ghost » har et svært sterkt vokalopptak parret med et luftig lydbilde. Da blir det både fet musikk og fet produksjon. SW
82 Stereo + 1 / 17