Musikk »
ELISE BÅTNES – HÅVARD GIMSE Prokofiev Sonatas LAWO CLASSICS LWC1118 2016
KLASSISK. Jeg synes jeg har hørt om Elise Båtnes hele livet. En rask sjekk på Google viser at det ikke er så mye om å gjøre, for fiolinisten debuterte allerede som åtte-åring med Trondheim Symfoniorkester i 1979. På denne platen spiller hun Prokofiev sine to fiolinsonater og fem melodier som opprinnelige var skrevet for vokal og piano, men som Prokofiev senere transkriberte til fiolin. Med seg på plata har Båtnes pianist Håvard Gimse, som heller ikke er direkte ukjent. Nå skal ikke jeg skryte på meg stor kunnskap om verken klassisk musikk eller Prokofiev, men dette treffer i hvert fall sjela mi midtskips med stor fart. Det nerve, klang og et fantastisk samspill mellom Båtnes og Gimse som får musikken til å gnistre ut av høyttalerne. Opptaket er ikke slik nærfelt-opptak som det virker som mange hifi-interesserte virker å søke etter. Her er det mer som å være på en intimkonsert med de to musikerne, men likevel er det masser av klang, rom og fantastisk dynamikk. Fiolinopptaket er ultrapresist, mens flygelet til Gimse høres ut som det gjør når du sitter på første rad i dette opptaket fra Sofienberg kirke i Oslo. Du verden hvor flott klassisk musikk er når det er gjort riktig. RES.
BIRGITTE SOOJIN + PER MØLLEHØJ Pergitte HIGHLOW RECORDS HIGHLOW03 2016
JAZZ. Birgitte Soojin er fra Nøtterøy utenfor Tønsberg, men reiste til København for å studere teologi. Der ble hun frelst. På jazz, og har på få år etablert seg som en svært anerkjent jazzvokalist i « Kongens by ». Debuten kom i 2011 og « Pergitte » er hennes fjerde utgivelse. Den kan minne litt om Karin Krog sin fantastiske plate « Where Flamingoes Fly » med gitarist Jacob Young, men « Pergitte » har i tillegg tl gitarist Møllehøj, også med bassist Thomas Wang på noen spor. Soojin synger fantastisk med en dyp stemme med lekker klang, mens både Wang og Møllehøj trekker seg litt tilbake og lar Soojin briljere i standardlåter av blant annet Cole Porter, Duke Ellington og Jimmy Dorsey. Opptaket er utrolig nakent, og verken instrumenter eller stemmen til Soojin har noe å gjemme seg bak. Når det likevel fungerer er det fordi opptaket er fantastisk, og særlig Soojin sin stemme er så virkelighetsnær at det er som å ha vokalisten i stua. Jeg har hørt på denne plata igjen og igjen og igjen siden jeg første gang hørte den før jul. Det skyldes en gnistrende god kombinasjon av vakker musikk( i hvert fall om man liker standardlåter og kvinnelige vokalister, slik jeg gjør) og lydkvalitet i referanseklasse. Dette er bare deilig. RES.
80 Stereo + 1 / 17