Stereo+ Stereopluss 1/2017 | Page 77

Hifi » Octave Phono Module » Second opinion
at det er et eneste rør her, for her er det helt tyst, ja like tyst som med Avids Pulsare II – som nettopp er kjent for å være stille. Octaven passer også utmerket inn i mitt anlegg – med VTLs forforsterker med rør og Brystons monoblokker til slutt i kjeden. Jeg fortsetter videre med japanske Tsuyoshi Yamamoto Trio. Glemmer tiden og har plutselig snurret meg igjennom to fulle album. Igjen overbeviser Octave. Dette er riaaen for deg som liker jazz! Det er varme og attakk og et herlig, stort lydbilde. Også Beethovens pianokonserter med Berlin Philharmonic Orchestra lyder uendelig vakkert. Klaveret låter akkurat slik jeg mener det skal låte med anslag og dybde. Men som med så mange ting her i livet, er det sjelden man kan få alt i ett. Hvordan takler Octave andre sjangre? Det er på tide å sette på den nye, remastrede versjonen av Pink Floyds
« The Wall » og « Another Brick In The Wall ». Det begynner veldig bra med David Gilmours fingerspill på gitaren, så kommer helikopteret og til slutt basstromma. Også her holder Octave mål. Det er ikke like mye smell i bunnen som med Whest-riaaen, men det er sannelig ikke langt unna heller. Og Roger Waters’ vokal lyder nesten bedre enn jeg noen gang har hørt den. Det er også enkelt å separere instrumenter og bare nyte.
Konklusjon Min konklusjon er at Octave Phono Module kunne jeg veldig godt ha levd med. Jeg mener at den forsvarer prisen, selv om du må være forberedt på at det blir dyrt med de ulike tilleggene du kan velge. Blir du berørt av jazz, klassisk og store vokalprestasjoner? Da bør du snu nesa mot Tyskland og ta en nærmere titt på Octave.
77 Stereo + 1 / 17