Hifi » Octave Phono Module » Second opinion 76
EN OKTAV OPP!
Octave Phono Module er så vellydende at den forsvarer prisen. I tillegg er den tyst. Helt tyst.
Tekst: Øyvind Skogrand
Ikke for å høres blærete ut, men jeg er godt vant når det gjelder riaaer. Avids kritikerroste Pulsare II og Whest MC Reference V MK4 hjelper meg til vanlig med å trylle fram godlyd fra rillene. Jeg var derfor veldig spent da kollega Roy Ervin sto på døra med to tunge esker med Octaves Phono Module, som han knapt klarte å buksere inn i stua mi på egenhånd. Første låt ut er Leonard Cohens « Come Healing » fra albumet « Old Ideas ». Den starter med et mektig kor, før Cohens dype bassrøst kommer inn. Og det låter så vakkert. Stemmene går nesten rundt meg og etterlater et mektig og stort lydbilde. Cohens røst, som bare ble dypere og dypere med årene grunnet et stort antall sigaretter, er herlig varm. Men hvordan takler Octave-riaaen bass? Jeg skifter til en annen av mine referanselåter fra
Ray Brown Trios eminente « Soular Energy » fra 1983. « Cry Me a River » er min definitive favoritt, og jeg har ofte med meg plata også når jeg skal høre på andres anlegg. Dette er en klassisk trio – piano, trommer og selvsagt Ray Browns kontrabass. Og igjen overbeviser Octave til de grader. Det smekker og smeller i basstrengene og Gene Harris’ nydelige pianotoner triller ut av høyttalerne. Jeg skrur opp volumet skikkelig nå, men pianoet blir aldri skarpt eller ubehagelig å lytte til, slik jeg har opplevd noen ganger når jeg har hatt med plata til andre – og også noen ganger i mitt eget system.
Den er stille Jeg blir så betatt av musikken at det tar en stund før det slår meg hvor stille Octaves Phono Module er. Det er nesten så jeg ikke kan tro
Stereo + 1 / 17