|
Lønnsnivået i Norge ligger nå 50 til 60 prosent høyere enn hos våre handelspartnere
Hilde C bjørnland
|
|||
Ser klare sykdomstegn BI-professor Hilde C. Bjørnland har flere ganger de siste årene skrevet advarende kronikker og holdt innlegg fra ulike talerstoler om faresignalene i norsk økonomi, Hun er ikke enig med Reve og Holden i at vi ikke trenger å frykte hollandsk syke. |
|||
- Symptomene på hollandsk syke er en sterk vekst i utgifter til offentlig finansierte tjenester og velferdsordninger og en nedbygging av industrien. Begge deler ser vi klare tegn på allerede i dag, ifølge Bjørnland. |
|||
- Lønnsnivået i Norge ligger nå 50 til 60 prosent høyere enn hos våre handelspartnere. Når vi ikke lenger har den produktive oljesektoren, må vi veie opp for høye lønnskostnader ved å øke produktiviteten. Problemet er at industrien allerede har kuttet ned til beinet for å klare å være produktive. Da må vi kutte lønnen skal vi igjen bli konkurransedyktige, fortsetter hun. |
|||
Men hollandsk syke i Norge handler om mer enn bare av-industrialisering, mener Bjørnland. Det handler om at mens husholdningene får stadig mer igjen for det de bruker, blir offentlig sektor fattigere. |
|||
- Ser man på statsbudsjettet og deler på antall innbyggere, bruker vi om lag 40 prosent mer per innbygger enn i Sverige. Mye av dette skyldes den sterke kostnadsveksten i offentlig sektor. Men offentlig sektor i Norge har ikke økt produktiviteten tilsvarende. Da får vi mindre igjen for det vi bruker, sier hun. |
|||
|
[ Hovedsaken ]
24
|
Advarer:- Symptomene på hollandsk syke er en sterk vekst i utgifter til offentlig finansierte tjenester og velferdsordninger og en nedbygging av industrien. Begge deler ser vi klare tegn på allerede i dag, sier BI-professor Hilde C. Bjørnland.( Foto: Nicolas Tourrenc / BI) |
- Situasjonen vi har i dag skyldes mer økonomers ukloke valg enn politikernes. Norske økonomer tenker altfor likt, og når alle tenker likt risikerer man at alle tar feil samtidig. For noen år siden var jeg på et tysk universitet der en tysk student la fram sitt doktorgradsprosjekt om norsk økonomi og bruk av oljepengene. De andre professorene trodde ham ikke da han beskrev hvor lite vi satser på forskning og infrastruktur. Heldigvis for studenten var jeg der og kunne bekrefte det tyske økonomiprofessorer så på som en massiv underinvestering i kunnskap og infrastruktur.
Reinert mener Norge i for stor grad oppfører seg som en nasjon i ferd med å gå av med pensjon.- Å investere i aksjeobligasjoner er noe man gjør før man pensjonerer seg. Men nasjoner skal ikke gå av med pensjon, de må derfor investere i sitt eget produksjonsapparat, slik bøndene tradisjonelt gjorde når de skulle overlate gården til neste generasjon i bedre stand enn den de selv fikk den i.
- Det er noe paradoksalt ved et sosialdemokrati som har ambisjoner om å bli rentenist, legger han til.
|
Kutt i velferd eller økt skatt Bjørnland mener at vi står overfor to valg: Kutte velferdsgoder eller å øke skattene.- En av hovedutfordringene knyttet til at utgiftsveksten opprettholdes av økt bruk av oljepenger, er at den fortrenger annen virksomhet. Dette er en uunngåelig side ved handlingsregelen, men mye tyder på at prosessen går langt fortere enn det som lå til grunn i regjeringens anslag i 2001, sier hun.
- Det å formalisere oljepengebruken gjennom handlingsregelen er noe av det lureste man har gjort. Men samtidig har det ikke vært stilt nok krav til hvordan pengene brukes. Det har vært for lite målrettet satsning som vil gi reell avkastning i fremtiden, mener Bjørnland.
- Trenger vi tradisjonell eksportindustri?
- Ja, av to grunner. For det første må vi ha noe å leve av når oljen er borte. Vi trenger flere ben å stå på. For det andre er det viktig å ha en konkurranseutsatt sektor. Hensynet til at denne sektoren skal være med oss videre er med på å dempe lønns- og kostnadsveksten i norsk økonomi. Da får vi mer igjen for oljepengene våre. Det kommer alle til gode på sikt.
|