Kapital
Oljefondet
Prognoser for størrelsen på Statens pensjonsfond utland
8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000
0
386,6 1 011,50
2001 2005
2 279,60
2009
Årstall
2013
3 793,10
først er teknologibedriftene, deretter oljeservice. Ringvirkningene vil bli store, med permitteringer, innskrenkninger, mindre innvandring og til slutt arbeidsledighet. Og det kommer. Spørsmålet er bare når, sier Reve.- Men det er ikke noe galt i å tjene penger underveis. Det beste Norge kan gjøre er å satse på det som er offshorerelatert.
Det viktige er hva man gjør med disse pengene. Reve mener vi bare må innfinne oss med at vi er et høykostland. Vi kommer ikke til å greie å kutte slik at vi kommer på nivå med våre naboland og handelspartnere. Da er det bare én utvei: Vi må være best. Dyrest og best. En suksessformel hvis man greier det, men vanskelig å leve opp til.- Vi er blant de rikeste i verden, men under middels på alt – skole, forskning, innovasjon. Dette er det politikernes ansvar å bygge opp.
- Gjør de ikke en god nok jobb?- Nei, jeg tror ikke politikerne og myndighetene er klar over alvoret i at Norge sakter akterut langs hele kunnskapstrianglet: Utdanning, forskning og innovasjon. Det er i gode tider som nå vi burde satse beinhardt på å bygge opp kunnskapsallmenningen vi alle er avhengig av for å skape et sterkt fremtidig næringsliv, sier Reve.
Hollandsk skrekk Etter å ha boret to tørre letebrønner i Groningen-regionen i Nederland, snudde lykken natten 14. august 1959. På 10.000 fots dybde trengte Nederlandse Aardolie Matschappij, et fellesforetak mellom Shell og Esso, seg gjennom en hard bergart og gjorde det som viste seg å være Europas største gassfunn.
Funnet førte for vår del til at Phillips Petroleum plutselig så potensial i norsk sokkel, men først og fremst til en økonomisk gullalder for Nederland – som kanaliserte gevinsten rett inn i statsbudsjettet.
Da eventyret fikk en brå slutt etter fall i både produksjon og pris på 1970-tallet, satt nederlenderne igjen med en ensidig industri rettet mot den tidligere blomstrende gassindustrien, så å si ingen eksportrettet, tradisjonell industri, en stor og kostbar offentlig sektor, sosiale goder
2017
Milliarder NOK
5 275,20
6 262,30
2020
man ikke lenger hadde råd til og raskt stigende arbeidsledighet. " Hollandsk syke " kalte tidsskriftet The Economist den ulykkelige situasjonen, til skrekk og advarsel for andre naturressurseksportører verden over.
Vanskelig å si at vi er rammet Er todelingen, for ikke å snakke om tredelingen, av norsk økonomi et symptom på at vi er i ferd med å gå i samme fella? Nei, mener Torger Reve. Det samme mener professor i økonomi ved Universitetet i Oslo, Steinar Holden.
- Det er vanskelig å si at vi er rammet av hollandsk syke nå. Vi har lav ledighet og god lønnsomhet i betydelige deler av industrien. Dessuten har vi en sterk vekst i den delen av næringslivet som knytter seg til olje, og denne industrien selger stadig mer til utlandet. Vi mister noe av av det andre næringslivet. Det skyldes det høye kostnadsnivået, men også dårligere tider ute, sier han.
Vaksinen, redningen, er Statens pensjonsfond utland, altså oljefondet. Og handlingsregelen, som regulerer hvor mye av oljeinntektene vi sprøyter inn i statsbudsjettet hvert år. Stein Reegård i LO mener vi har håndtert de store inntektene bra, selv om også han peker på klare utfordringer for de delene av industrien som ikke satser mot olje og gass.
- Kan vi leve med todelingen?
Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året.
I fremskrivingen av fondskapitalen er det for årene fra og med 2013 beregningsteknisk forutsatt en bruk av olje-penger tilsvarende 4 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland.
Illustrasjon: Jean Jahren Kilde: Finansdepartementet. Nasjonalbudsjettet for 2013.
- Med forbehold om at vi må vite mer, tror jeg det er mulig å leve med sterk oljeavhengighet i en del av industrien. Leverandørindustrien leverer for eksempel også til andre steder enn norsk sokkel, og har dermed flere ben å stå på, sier han.
Nasjon på pensjon Seniorrådgiver i tenketanken Res Publica Erik S. Reinert er på sin side meget bekymret for todelingen av økonomien, og mener at vi nærmer oss en type sårbar monokultur som preger u-land.- Men overskriften hollandsk syke er ikke spesifikk nok. Den forutsetter i for stor grad at man har med dumme politikere som bevilger for mye penger å gjøre. Det er for enkelt.
Begreper:
Handlingsregelen
• Regulerer hvor mye av de enorme olje- og gassinntektene staten kan bruke hvert år
• Ved inngangen til et budsjettår settes AS Norges samlede inntekter, utenom petroleumsinntektene, opp mot utgiftene. Petroleumsinntektene holdes altså utenfor.
• Hvor mye av petroleumsinntektene vi kan bruke til å dekke gapet, bestemmes av størrelsen på Statens pensjonsfond utland, også kalt Oljefondet.
• Regelen sier at man av de samlede olje- og gassinntektene i et normalår bare kan bruke tilsvarende fire prosent av størrelsen på Oljefondet.
• I 2013 legges det opp til å bruke 125 milliarder petroleumskroner, tilsvarende 3,3 prosent av fondets størrelse. I Nasjonalbudsjettet 2013 regner man med inntekter på 391 milliarder fra olje- og gassnæringen.
Hollandsk syke
• Stammer fra erfaringene Nederland gjorde etter at store gassinntekter på 1960-tallet førte til massiv ekspansjon av offentlig sektor og avindustrialisering.
• Da inntektene avtok utover 1970-tallet, måtte landet gjennom en smertefull omstillingsprosess med sterk vekst i arbeidsledighet i første halvdel av 1980-tallet.
• Symptomer: ››
Store inntekter fra eksport av naturressurser, for eksempel olje og gass, fører til sterk valuta som svekker andre eksportnæringers konkurransekraft og fører til avindustrialisering
››
Produksjonsindustrien innenlands penser over på produkter rettet mot den svært lønnsomme naturressursvirksomheten
››
Tiltrekker seg mye kompetanse og høyt utdannet arbeidskraft, noe som driver lønn og kostnader oppover både i og utenfor naturressursnæringen
››
Offentlig forbruk øker på en måte som ikke er bærekraftig når inntektene fra naturressursene senere faller bort
[ Hovedsaken ]
23