sonalet i denne situasjonen likevel
initierte kontakt, ble det kreert
en verdifull situasjon som innebar
en betydningsfull «korrigerende
emosjonell erfaring» for respondentene (Skårderud et al., 2010).
Velvære er trivsel og velbefinnende
som kan oppleves som ro, fred,
trygghet, nytelse, tilfredstillelse,
glede og begeistring (Lindström,
2003; von Krogh, 2005). Respondentene opplevde velvære når
miljøpersonalet reagerte positivt
på deres atferd og innspill, og når
de foretok seg kreative handlinger
og ekstraordinære tiltak for respondentenes skyld. Også det å bli tatt
med i eget behandlingsopplegg
genererte velvære.
.. Et miljøpersonal gav meg en klem
etter samtalen. Utrolig hva en klem
kan gjøre!.. Husker godt en gang en
av kontaktene mine skulle på ferie.
Jeg var ganske dårlig, men vedkommende sa at hun skulle ta med seg
litt av sanden hjem, noe hun gjorde.
Med et kort som det stod at når jeg
ikke kunne komme til stranden så
skulle den komme til meg.. Mens
jeg kuttet meg kom en sykepleier
inn. Jeg brøt ut i sinne sa mye dumt,
hun satt med meg og pratet. Det
føltes bra, for da følte jeg ikke den
skammen... Det beste var da vi ble
enige om videre behandling..
44
Psykiatrisk Sygepleje
Betydningen av at miljøpersonalet
bestreber seg på å møte pasientene
på en måte som genererer velvære
i dem, ligger i en antagelse om at
pasientene må oppleve å få noe
godt av miljøpersonalet for at de
skal bli gode objekter i pasientenes
indre verden. Dette er en nødvendig erfaring for at pasientene skal
utvikle tillit til miljøpersonalet og
la seg påvirke av dem (Lindström,
2003).
Det var lettere for respondentene
å oppleve velvære sammen med
kvinnelig miljøpersonale. De ble
oppfattet som mer forståelsesfulle,
omsorgsfulle og medmenneskelige.
Respondentene beskrev inntrykk
av at mannlig miljøpersonale var
mer arrogante, truende, redde for
følelser, metodefikserte og resultatorienterte.
Læring innebærer å utvikle seg
(Evang, 2010). Det var tydelig at relasjonen til miljøpersonalet hadde
medført læring for respondentene.
Når respondentene i utgangspunktet følte seg trygge på miljøpersonalet, lærte relasjonen dem å
samarbeide. Når respondentene
opplevde at miljøpersonalet bidro
aktivt til at de utviklet trygghet og
tillit til miljøpersonalet i relasjonen,
lærte relasjonen dem å stole på
andre mennesker igjen. Behandlingsstrategiene i avdelingen ble læringssituasjoner for respondentene
når de ble utført på en fleksibel og
tilpasset måte, og når de genererte
følelser av trygghet og beskyttelse
hos respondentene.
.. fastvakt ble tatt av og på etter
hvor stor kontroll jeg hadde..i ettertid ser jeg at det var til det beste for
meg at de brukte den tvangen. Da
slapp jeg å skade meg alvorlig og
jeg slapp å få stygge arr.. De reddet
jo livet mitt..
Respondentene hadde utviklet
seg gjennom ulike situasjoner i
avdelingen. Felles for disse situasjonene var at de -representerte
nye erfaringer som respondentene
retrospektivt forsto og anerkjente
nytten av. Rognes (2000) hevder at
ekte omsorg innebærer et inderlig
ønske hos hjelperne om at pasienten skal ha det godt, på lang sikt og
etter beste skjønn. Det kan av og til
bety at pasienten må utsettes for
en vond opplevelse her og nå. Respondentenes læring var i stor grad
utvikling av en verdifull innsikt i
den betydning innleggelsene hadde
hatt for dem, tross alt.
Vanskelige erfaringer
Vanskelige erfaringer var knyttet til
respondentenes frustrasjon over og
devaluering av miljøpersonalet og
situasjoner som miljøpersonalet bidro til å kreere under innleggelsen.
Aspekter ved miljøpersonalet
Utilgjengelighet ved å ikke være
fysisk til stede, eller å være fysisk