Marts 2014
til stede på en utilgjengelig og likegyldig måte, provoserte respondentene og gjorde dem opprørte, sinte
og usikre på egen betydning og verdi. Miljøpersonalets utilgjengelighet
forsterket respondentenes følelse
av ensomhet og gav dem en følelse
av å måtte kjempe alene mot sterke
indre destruktive krefter.
.. de hadde så mye å gjøre, men jeg
ville svært gjerne at noen bare tok
seg tid allikevel, men jeg ville ikke
forstyrre og da blir det kutting..
Jeg hadde behov for mer tid enn de
hadde til rådighet..Helt forferdelig! De var på kontoret hele tida!..
Trengte bare ei hånd å holde i og
noen som kunne holdt rundt meg..
jeg trenger en trygghet i det å ha
noen personale rundt meg..
Miljøpersonalets fravær er beskrevet som et kritikkverdig kjennetegn ved mange avdelingsmiljøer
(Hummelvoll, 2004). Miljøterapi er
å være sammen så det hjelper. Miljøterapeutene kan ikke «gjemme
seg på kontoret» eller planlegge
tid og sted for den terapeutiske
kontakten. Samtidig vil denne
stadig tilstedeværelsen lett kunne
aktivere egne såre punkter, fordi
samhandlingen ligner såpass på «livet ellers», skriver Øverland (2006).
Suyemoto (1998) hevder at
selvskadende pasienter ofte er så
overveldet av sine egne affektive
erfaringer at de ikke bevisst op-
pfatter de intense følelsesmessige
reaksjonene som de vekker hos andre. Det synes å være behov for en
større intersubjektiv forståelse for
hvor vanskelig det er for pasientene
å bli latt alene i avdelingsmiljøet, og
hvor krevende det er for miljøpersonalet å være sammen med
selvdestruktive pasienter.
Ignorering er å overse og late
som om man ikke merker (Guttu,
1991). Ignorering ble oppfattet
som en strategi som miljøpersonalet hadde lært å benytte i ulike
sammenhenger. Respondentene
beskrev hvor vanskelig det var når
deres innspill og uttrykte behov ble
ignorert, og de beskrev konsekvenser av å bli ignorert i selvskadingsprosessen.
De tror alle som driver med selvskading gjør det for å få oppmerksomhet. Så de ignorerer det.. de
bare kommer inn og spør om du
er ferdig, og hvis du sier nei går de
bare igjen.. Den totale ignoreringen
har ført til mer alvorlig selvskading,
som igjen skaper masse «oppstyr».
Og ved et par anledninger har det
vært så alvorlig at det nesten ble
suicid.. Noen, mange