PsykiatriskSygeplejeMarts2014.pdf Jun. 2014 | Page 29

Marts 2014 del til å kartlegge hjelpebehov. Deltakere uttrykte at det var til hjelp når helsepersonell bidro til oppmerksomhet på endring og bedring som hadde skjedd over tid. God relasjon til helsepersonell var viktig for deltakerne og for bedringsprosessen: «At du plutselig må ta hensyn til kontakten din. Det var vel ei som nevnte at nå må du ikke stikke av for jeg orker ikke løpe i dag. Får du god kjemi med noen så vil du automatisk også vise det mennesket respekt». 2) Betydningen av likeverd Deltakerne ga uttrykk for at det er betydningsfullt å bli * 1. udgave * 22. årgang sett som likeverdig og anerkjent av helsepersonell. De hevdet at en brukerstyrt plass kunne få dem til å føle seg verdsatt og velkommen til posten. «Hvis jeg bare kan komme, så synes jeg at de gir meg en verdi, at jeg er verdifull nok til å komme og at jeg får det uten å krangle». Deltakerne understreket at de følte seg sett som mennesker når helsepersonellet viste tillitt ved for eksempel deltakelse i praktiske gjøremål. Å være tilliten verdig var viktig og kunne bidra til den enkeltes evne og vilje til ansvarlighet og å være aktør i egen bedringsprosess. Ikke minst ble følelsen av likeverd også styrket for deltakerne når helsepersonell delte interesser og erfaringer fra eget liv: «Så klart, en skal ikke brette ut om alt mulig, men bare være både et sårbart menneske og et sterkt menneske, fordi det er jo sånn vi er – vise seg som et vanlig menneske». Når helsepersonell anerkjente og tålte følelsesuttrykk, kunne deltagerne bruke akuttposten som et sted for å bli kjent med egne følelser. Flere deltakere beskrev det «å få lov til å være den lille» som viktig i en bedringsprosess på akuttpost. De skildret det som en tilstand der de i ulik grad ble som barn ved håndtering av følelser. De hevdet det var nødvendig for å lære å bli kjent med egne følelser og å finne en trygghet i seg selv til å tørre å utfordre seg. Arbeid med følelser, sa deltakerne bidro til bedring: «Jeg var redd for å ligge i sengen, så jeg spurte ”Kan vi ikke legge Billede af Hans A. Rosbach fra Vigeland, Oslo Psykiatrisk Sygepleje 29