Arktisk teknologi
Tre typer arktiske bassenger
Statoil operer med tre graderinger for arktiske bassenger:
ᏢᏢDet første er de såkalte” Workable,” bassenger de vet de kan bore i, som for eksempel Barentshavet, Norskehavet og Grand Banks.
ᏢᏢDet andre er” Stretch,” bassenger som er noe mer krevende og kan letes i, men som vil kreve mer innovative løsninger. Et eksempel på dette er Chucki nord for Alaska.
ᏢᏢTil slutt har de bassengene definert som” Extreme.” Skal de operere her, trengs det radikale løsninger.
FAkta andre ord sikter vi oss ikke inn på de verste isforholdene i første omgang.
- Og dette er like relevant for produksjonsløsninger, legger Hannus til.
- Det er viktig for oss å komme inn på dette: Vi kan gjøre en forskjell teknologisk ved å utvikle installasjoner som kan stå i is.
Forlater DP Boreskipet Aker Solutions utvikler går i motsatt retning av trenden for andre high spec boreskip de siste decenniene, da man forlater dynamisk posisjonering( DP) til fordel for oppankring.
- Vi utvikler et skip som kan operere i drivis. Da er DP mindre egnet da istrykket mot skroget vil bli veldig stort, forklarer Per Kristian Bruun, avdelingsleder for arktisk teknologi.
isbytende skrog: Arktis-boreskipet til Aker Solutions har isbrytende skrog.( Illustrasjon: Aker Solutions)
- Der er det andre temperaturer. Designtemperaturen var minus 40 grader celsius, så kunnskapene vi høstet ved Kashagan, hvor vi gjorde topsidedesign, var nyttige.
- Men Shtokman var både lengre øst og lengre nord. Opprinnelig designet vi en båtformet flyter som skulle kunne stå i drivis, men med en frakoblingsbar turret, slik at vi om nødvendig skulle kunne koble fra både fortøyninger og risers i tilfelle isfjell. Den lave temperaturen, kombinert med isen, påvirket i stor grad designet; så den ble utformet for sjøis, med isbrytende skrog, sier Hannus.
- Det var i det hele tatt en mye vanskeligere sak en White Rose.
I Kristiansand har Aker Solutions bygget opp et eget fagmiljø for design av flytende produksjonsenheter med lagerkapasitet for kondensat, FPSO. Denne avdelingen innehar blant annet all erfaring med den velkjente Tentech design, som også i dag er en del av deres portefølje.
Boreskip som utviklingsplattform Selv om en realisering av Shtokman lar vente på seg, har erfaringene man høstet her vært nyttige når Aker Solutions nå satser mot Arktis.
- Vår teknologistrategi framover er å se på løsninger for flytere med egnede skrog, og vinteriseringsteknologi for topsides, særlig innenfor materialer, sier Melsom.
- Metodikken vi bruker er trinnvis utvikling av produkter. Selv om det per i dag er begrenset aktivitet i Arktis, vil vi på den måten posisjonere oss, og ha løsningen klar når muligheten kommer. For oss ligger hovedtyngden på å utvikle skrog inn mot en boreløsning for Arktis, da det er det letteste å gjøre generisk. Da bygger vi på den erfaringen vi har fra Newfoundland, Kashagan og Shtokman, men må ha klart for oss at det er stor forskjell på å utvikle et skip for helårsboring og et som skal gjøre enkeltbrønner.
Det vi utvikler nå skal kunne bore i det vi kaller førsteårs-is, som vil ha begrenset tykkelse, gjerne 1-2 meter sier han. Med
««
Vi utvikler et skip som kan operere i drivis. Da er DP mindre egnet da istrykket mot skroget vil bli veldig stort.
Per Kristian Bruun
- Når et skip ligger i åpent farvann og skroget kan bevege seg fritt, er DP rasjonelt. Da kan man ha boretårnet midt på, og bruke thrustere for å holde fartøyet stabilt under boring. Når det ligger i is er situasjonen en annen, man er på en helt annen måte prisgitt bevegelsene i isen. Derfor er vårt nye skip designet for oppankring ved- og boring gjennom- turret, sier han.
- Turreten har vi plassert så langt fram mot baugen som vi kan. Dette skyldes både at vi av sikkerhetsgrunner vil ha den lengst mulig vekk fra boligmodulen, og at det er en fordel med tanke på hvordan skroget beveger seg når man ligger i drivis.
Isbryter på svai Plasseringen av turreten gjør at hele fartøyet blir” liggende på svai,” altså dreie seg i forhold til strømmen, eller i dette tilfellet isbevegelsen. Dermed kan boringen foregå gjennom skipets mest stabile punkt, samtidig som skroget til enhver tid har minst mulig flate mot ismassene, og dermed utsettes for lavest mulig belastning.
- Skroget er utformet med isbryting foran, forteller Bruun.
Dette er ikke det eneste bruddet med konvensjonelt boreskipdesign på et fartøy som skal kunne fryse inne omtrent som
>>
PetroMagasinet- Utgave 2- 2013 11