Arktisk teknologi
Tre typer arktiske bassenger
Statoil operer med tre graderinger for arktiske bassenger :
ᏢᏢDet første er de såkalte ” Workable ,” bassenger de vet de kan bore i , som for eksempel Barentshavet , Norskehavet og Grand Banks .
ᏢᏢDet andre er ” Stretch ,” bassenger som er noe mer krevende og kan letes i , men som vil kreve mer innovative løsninger . Et eksempel på dette er Chucki nord for Alaska .
ᏢᏢTil slutt har de bassengene definert som ” Extreme .” Skal de operere her , trengs det radikale løsninger .
FAkta andre ord sikter vi oss ikke inn på de verste isforholdene i første omgang .
- Og dette er like relevant for produksjonsløsninger , legger Hannus til .
- Det er viktig for oss å komme inn på dette : Vi kan gjøre en forskjell teknologisk ved å utvikle installasjoner som kan stå i is .
Forlater DP Boreskipet Aker Solutions utvikler går i motsatt retning av trenden for andre high spec boreskip de siste decenniene , da man forlater dynamisk posisjonering ( DP ) til fordel for oppankring .
- Vi utvikler et skip som kan operere i drivis . Da er DP mindre egnet da istrykket mot skroget vil bli veldig stort , forklarer Per Kristian Bruun , avdelingsleder for arktisk teknologi .
isbytende skrog : Arktis-boreskipet til Aker Solutions har isbrytende skrog . ( Illustrasjon : Aker Solutions )
- Der er det andre temperaturer . Designtemperaturen var minus 40 grader celsius , så kunnskapene vi høstet ved Kashagan , hvor vi gjorde topsidedesign , var nyttige .
- Men Shtokman var både lengre øst og lengre nord . Opprinnelig designet vi en båtformet flyter som skulle kunne stå i drivis , men med en frakoblingsbar turret , slik at vi om nødvendig skulle kunne koble fra både fortøyninger og risers i tilfelle isfjell . Den lave temperaturen , kombinert med isen , påvirket i stor grad designet ; så den ble utformet for sjøis , med isbrytende skrog , sier Hannus .
- Det var i det hele tatt en mye vanskeligere sak en White Rose .
I Kristiansand har Aker Solutions bygget opp et eget fagmiljø for design av flytende produksjonsenheter med lagerkapasitet for kondensat , FPSO . Denne avdelingen innehar blant annet all erfaring med den velkjente Tentech design , som også i dag er en del av deres portefølje .
Boreskip som utviklingsplattform Selv om en realisering av Shtokman lar vente på seg , har erfaringene man høstet her vært nyttige når Aker Solutions nå satser mot Arktis .
- Vår teknologistrategi framover er å se på løsninger for flytere med egnede skrog , og vinteriseringsteknologi for topsides , særlig innenfor materialer , sier Melsom .
- Metodikken vi bruker er trinnvis utvikling av produkter . Selv om det per i dag er begrenset aktivitet i Arktis , vil vi på den måten posisjonere oss , og ha løsningen klar når muligheten kommer . For oss ligger hovedtyngden på å utvikle skrog inn mot en boreløsning for Arktis , da det er det letteste å gjøre generisk . Da bygger vi på den erfaringen vi har fra Newfoundland , Kashagan og Shtokman , men må ha klart for oss at det er stor forskjell på å utvikle et skip for helårsboring og et som skal gjøre enkeltbrønner .
Det vi utvikler nå skal kunne bore i det vi kaller førsteårs-is , som vil ha begrenset tykkelse , gjerne 1-2 meter sier han . Med
««
Vi utvikler et skip som kan operere i drivis . Da er DP mindre egnet da istrykket mot skroget vil bli veldig stort .
Per Kristian Bruun
- Når et skip ligger i åpent farvann og skroget kan bevege seg fritt , er DP rasjonelt . Da kan man ha boretårnet midt på , og bruke thrustere for å holde fartøyet stabilt under boring . Når det ligger i is er situasjonen en annen , man er på en helt annen måte prisgitt bevegelsene i isen . Derfor er vårt nye skip designet for oppankring ved - og boring gjennom - turret , sier han .
- Turreten har vi plassert så langt fram mot baugen som vi kan . Dette skyldes både at vi av sikkerhetsgrunner vil ha den lengst mulig vekk fra boligmodulen , og at det er en fordel med tanke på hvordan skroget beveger seg når man ligger i drivis .
Isbryter på svai Plasseringen av turreten gjør at hele fartøyet blir ” liggende på svai ,” altså dreie seg i forhold til strømmen , eller i dette tilfellet isbevegelsen . Dermed kan boringen foregå gjennom skipets mest stabile punkt , samtidig som skroget til enhver tid har minst mulig flate mot ismassene , og dermed utsettes for lavest mulig belastning .
- Skroget er utformet med isbryting foran , forteller Bruun .
Dette er ikke det eneste bruddet med konvensjonelt boreskipdesign på et fartøy som skal kunne fryse inne omtrent som
>>
PetroMagasinet - Utgave 2 - 2013 11