71
Noen konkrete eksempler på direkte og indirekte måter å snakke med utsatte på :
La den utsatte føle kontroll over samtalen og sin egen historie : Målet er ikke alltid å si noe , men at den utsatte opplever å kunne stole på hjelperen for å kunne bearbeide traumene . Det er den utsattes historie og den utsatte må selv bestemme om han vil snakke eller ikke , og når han er klar til å fortelle sin historie . Det er viktig at den utsatte får ha sin egen tolkning av det som skjedde , og at hjelperen tror på ham og ikke dømmer . Unngå utsagn som “ Det høres for utrolig ut , det kan ikke være sant .” “ Er du sikker på at det var sånn det skjedde ?”
Drøft bare et tema av gangen : Det vil si noter ned andre tema som dukker opp , men kom tilbake til dem senere . Si for eksempel : “ Dette var interessant . Jeg noterer det ned , og så kommer vi tilbake til det når vi er ferdig med det vi holder på med nå ”.
Vær empatisk : Det er viktig å reflektere over egen respons , spesielt dersom temaet dere snakker om er forbundet med tabu og skam . Ikke vær dømmende eller nedlatende og be om presiseringer dersom noe er uklart . Vis at du ønsker å forstå den utsattes situasjon og fortell at du bryr deg om han .
Still åpne spørsmål : Så blir det lettere å unngå spørsmål som gir ja eller nei svar .
Unngå direkte ledende spørsmål : Den utsatte skal selv prøve å finne svar og reflektere seg fram til forståelsen eller ulike forståelser .
HJELP OG TILTAK
Be om utdyping , avveininger ved tolkninger : “ Finnes det andre måter å forstå det hele på ? Hva vil det kunne bety i så fall ?” På hvilken måte er dette viktig for deg ? Hva mener du med det ? “ Hender det at du ser annerledes på saken ?” “ Hva taler for at tanken ikke alltid stemmer ?” “ Hva kunne være mer nyttige eller hjelpsomme tanker for deg ?”
Tål å bli avvist : Som hjelper må en tåle å bli avvist . Avvisning er en traumereaksjon . Si for eksempel “ Jeg forstår at du ikke vil snakke om dette temaet . Dette er et viktig poeng , og vi kan komme tilbake til dette om du har lyst til å snakke om det en annen gang .”
Presenter et forslag dersom den utsatte står fast : Formuler et utsagn ut fra det du observerer , men formuler det som et spørsmål : Eks .: “ Jeg legger merke til at du blir irritert …”, “ Jeg ser at du smiler , men jeg opplever at noe skurrer .” “ Kan det være slik at du egentlig ønsker å være mer alene ?” “ Er det noen av valgene du gjør som underbygger dette ?” Denne type spørsmål er ledende spørsmål , men nødvendig av og til for å komme videre både ved tolkninger og ved tiltak .
Oppsummer alltid det som er blitt sagt før du går videre : Se om dere har en felles forståelse av det som er sagt : “ Hvis jeg har forstått deg rett , så er det slik at osv . Har jeg forstått deg riktig ?”
3.2.2 Normalisering av reaksjoner og psykiske plager
Reaksjonene og plagene som utsatte kan oppleve skjer ikke uten grunn , men er måter kroppen og hjernen prøver å håndtere og bearbeide opplevelser på . Å lære og forstå litt mer om hjernens fungering i kriser kan lette på frustrasjonen og fortvilelsen over å føle seg fanget i en kropp som “ lever sitt eget liv ”.
Reaksjoner som f . eks . flashbacks , mareritt , angst og depresjon oppleves negativt for den utsatte , men kan være automatiske måter som hjelper oss til å sortere og bearbeide traumer . Når noe trigger den utsatte og gir flashbacks , kan det forstås som en måte hjernen prøver å varsle om potensiell fare . Når den utsatte har mareritt , kan det være tegn på at personen prøver å bearbeide de grusomme opplevelsene . Når han kjenner på angst og depressive tanker og følelser , så kan det også være måter som kroppen og hjernen beskytter han på . Nemlig gjennom å få han til å unngå potensielt farlige situasjoner . Når han i en tilsynelatende nøytral situasjon kjenner på intens angst