70 70
INNLEDNING
Det kan være viktig , med tanke på en menneskerettslig tilnærming , å minne om at ethvert menneske vi møter vil ha sin særegne historie og vil også ofte kunne ha en lengre historie bak seg med vanskeligheter og usikkerhet . Det er derfor viktig hele tiden å gi personen selv rom til å bestemme hva han vil hente frem og hva han vil snakke om – og være forberedt på at det som fremkommer kan være både sammensatt og vanskelig . Vi kan aldri som hjelpere ha noen forventning om at vi skal få hele oversikten , men forholde oss til det personen ønsker å dele med oss og det de selv bringer frem som det de ønsker støtte med . Under dette kan det ligge lange historier med mye som er vanskelig – uten av det nødvendigvis må frem i lyset tidlig eller på en gang . Og det viser seg ofte at dersom et menneske får hjelp med noe av det som oppleves som vanskelig her og nå og i dag , så vil det kunne være en erfaring som gir dem tillit til at hjelp er mulig og at andre ting eventuelt også kan hentes frem .
HJELP OG TILTAK
I arbeid med utsatte er det viktig å vise respekt , å kunne formidle at de er personer som har selvbestemmelse eller kontroll over livene sine , inkludert over historiene sine , og at det kun er gjennom tillit og respektfull kontakt at det går an å tilby hjelp . Som vi har beskrevet i det foregående så vil mange utsatte kunne tenke om seg selv at de har mistet verdigheten og verdi , at de ikke kan påberope seg egen vilje eller at deres stemme ikke lyttes til . De overgrepene som de kan ha vært utsatt for kan nettopp ha hatt dette som mål . Det finner vi ofte i de menneskerettighetsbruddene som personer erfarer . Derfor blir det desto viktigere – både fra et psykologisk synspunkt og et menneskerettslig , å tydeliggjøre respekt og verdighet i samhandling med personen . Det innebærer også at en ikke kan dytte på personen , utsette dem for press eller på annen måte forholde seg på en kontrollerende eller styrende måte .
3.2.1 Hvordan starte den vanskelige samtalen ?
Når det gjelder å starte en samtale for å forstå hva den utsatte kan ha vært utsatt for , er tillits og relasjonsbygging essensielt . Å bygge relasjon gjør det enklere å snakke . Samtidig er det viktig å være tydelig på hva hensikten med samtalen er . For eksempel henvise videre , eller hjelpe her og nå . Det er viktig gå sakte fram og ikke presse på for å få informasjon . Man kan ha en samtale om den vanskelige veien til Norge ( fluktveien ) i en mer naturlig og behagelig setting som ved historiefortelling , fremfor å spørre direkte om hva han har blitt utsatt for . Å bruke metaforer for å snakke om temaet på en mer indirekte måte kan også være hensiktsmessig . Og hele tiden være interessert , lyttende og anerkjennende .
Å sitte en-til-en og snakke på “ kontoret ” og ha mye øyekontakt kan ofte føles som en presset situasjon for den utsatte . Derfor kan noen gode alternativer være å kjøre en tur , gå en tur i skogen , gjøre en fritidsaktivitet sammen , møtes i en park eller lignende .
Hjelperen kan prøve å finne en balanse mellom å aktivt stille konkrete spørsmål for å avdekke og å avvente at den utsatte forteller mer . Man kan gjerne spørre flere ganger over tid i løpet av behandlingen , fordi den utsatte gjerne åpner seg mer over tid . Hvis man ikke spør , så vet personen ofte ikke at det de har opplevd er relevant eller nevneverdig . Hvis det etter hvert skulle komme frem historier om overgrep , er det viktig at hjelperen ikke blåser opp hendelsen . Den som hører om det kan tenke at det er helt vanvittig , mens den utsatte selv kanskje ikke opplever det like voldsomt før hjelperen forteller ham at det er det . La den utsatte ha sin egen tolkning av det som skjedde , og forsikre han om at du tror på ham og ikke dømmer .
Det er alltid en fare for å bli møtt på en negativ måte når man forteller om grusomme ting en har opplevd . Mange utsatte er derfor redde for å fremstå som en “ negativ person ” og vil snakke ned det de har opplevd . Derfor er det viktig å møte den utsatte med respekt og forståelse . Noe av det viktigste man som hjelper kan bidra med er trygghet og omsorg . Det innebærer å lytte , normalisere den utsattes reaksjoner , gi rom for å la følelser komme til uttrykk og forklare at reaksjonene og følelsene er forståelige og normale .