8 8
INNLEDNING
Det kulturelle perspektivet og det å ha en kultursensitiv tilnærming er også tatt inn her . Et avsnitt med mer bakgrunnskunnskap om seksuell vold mot gutter og menn i krig og konflikt , eller i situasjoner preget av stor ustabilitet , vil så følge . Her vises det til studier og undersøkelser av relevans for tema . Til slutt i denne delen følger en gjennomgang av sammenhengen mellom terapi , psykososialt arbeid og psykisk støtte i krise .
Del tre , “ hva er nyttig hjelp og tiltak ” er direkte knyttet til praktiske ferdigheter , det vil si – hva kan man gjøre som hjelper og hvordan nærme seg – og inneholder både refleksjonsspørsmål og rollespill . I denne delen bruker vi også begreper som verktøy og verktøykasser for å betegne noen av de konkrete og praktiske ferdighetene og tilnærmingsmåtene vi gjennomgår . Vi vil i denne delen også vise til historiene , slik at de utgjør et slags gjennomgangstema i håndboken . Vi sier noe om hvordan en best kan snakke med den utsatte , og muligheter for å skape tillit og samtidig bevare respekt for ønske om “ avstand ” og taushet fra den andres side . Å kunne se og verdsette folks evne til overlevelse og motstandskraft blir også berørt . Videre vil temaer knyttet til skyld og skamfølelse diskuteres . Dette er noe mange sliter med , noe som også reflekteres i historiene . Deretter vil spørsmål knyttet til hva et traume er , og hvordan seksuelle traumer skiller seg fra andre traumer bli diskutert . Det som ofte preger personer utsatt for alvorlige traumer , for eksempel sterke gjenopplevelser , ufrivillige minner og stor grad av skvettenhet i møte med situasjoner som kan minne om de truende situasjonene , vil bli beskrevet og gjennomgått .
Deretter vil en del praktiske tilnærminger og “ verktøy ” bli beskrevet . Disse kan være nyttige for å roe , trygge , stabilisere eller på andre måter “ hente seg inn igjen ” dersom personer opplever at de blir utrygge , utsatte for ny fare eller liknende . Måter å bruke historiene på , enten direkte eller indirekte , vil bli beskrevet og vi viser også til det vi har kalt metaforer i praktisk traumearbeid . I slike historier eller metaforer kan en også flette inn folks tanker om nåtid og fremtid og hvordan gjenetablere håp og tro på seg selv etter brutale og ydmykende hendelser .
Del fire inneholder en drøfting av rollen som hjelper , ansvar og hvordan identifisere og styrke egne ferdigheter i arbeidet . I tillegg til hvordan være en god hjelper , hvordan skape rom for den vanskelige samtalen , om hvordan hjelperen selv er utsatt for stressreaksjoner og vanskelige følelser etter møter med personer med sterke erfaringer og stort behov for hjelp .
Sist i håndboken har vi inkludert noen teoretiske ressurser , som kan være av interesse i denne sammenheng , samt informasjon om andre tilgjengelige ressurser . Vi har også fordelt refleksjonsspørsmål gjennom hele håndboken som kan benyttes i opplærings- kurs eller seminarsammenheng .
I litteraturen finner man både begrepene “ utsatt ”, “ overlever ” og “ offer ”. På engelsk bruker vi survivor , men opplever ikke at ordet “ overlever ” gir samme resonans på norsk , derfor velger vi å bruke begrepet utsatt gjennomgående i manualen når vi omtaler gutter og menn som har vært utsatt for seksuell vold . Grunnen er at språket vi bruker bidrar til å definere hvordan vi ser på dem som har opplevd seksuell vold , men også hvordan de oppfatter seg selv . Et offer blir definert av den forferdelige hendelsen og kan bli sett på som maktesløs , noe som kan redusere hans styrke og motstandsdyktighet . En overlever / utsatt blir derimot definert av alt han har oppnådd i etterkant – en person som har gjenvunnet makten . For mange utsatte kan det å gjøre hverdagslige gjøremål kreve mye styrke og besluttsomhet .
Vi har også gjort en vurdering når det gjelder bruk av pronomen , som for eksempel “ han eller hun ” og det kjønnsnøytrale pronomenet “ hen ”. Vi velger å bruke pronomenet “ han ” i denne håndboken , samtidig som vi anerkjenner at noen mennesker kan identifisere seg med et annet kjønn enn sitt medfødte .
Vi ønsker leseren god lesning og god bruk av håndboken . Vi vil til enhver tid være åpen for kommentarer , spørsmål og refleksjoner fra dere som leser og bruker håndboken .