Redaktøren
Vi lar oss påvirke?
Lymfekreftbladet nr 2 / 2014
Det å være syk, fått stilt en alvorlig diagnose, eller vært gjennom tøffe behandlinger krever mot, vilje og styrke. Møte med helsevesenet skal i utgangspunktet være såre enkelt. Landet har fått på plass en samhandlingsform, en godt forankret plattform som skal styrke og sikre pasienttilbudet. Pasienten og deres pårørende skal føle trygghet i hele pasientløpet. Pasienter som er ferdigbehandlet i spesialisthelsetjenesten men som fortsatt trenger behandling og oppfølgning skal bli tatt imot av et godt etablert kommunalt hjelpeapparat. Helsetopper og politikere bruker ord og begrep som « pasientforløp med tilrettelagt tilpassing ».
Mange pasienter sitter igjen med ulike opplevelser av hvordan systemet i helsevesenet fungerer. Selv om vi har nådd langt inn i datalderen med systemer som er tilpasset for å takle pasientløpet så leser vi og hører daglig om alt det negative. Historier om pasienter som ikke får nødvendig behandling, feil i forhold til timeavtaler, koordineringer innad i ulike avdelinger både i spesialist- og kommunehelsetjenesten, personellmangel som igjen går ut over pasient tilbudet osv. Klart dette gjør noe med oss om du er pasient eller frisk. Kan vel konkludere med at frykten for å ikke bli tatt på alvor er berettiget.
Det neste spørsmålet vil da naturlig være, hvor er svikten og hva skal til for å rette opp « skuta »? De som er satt til å betjene helsesystemet er de beredt til å takle slike situasjoner? Hvorfor for lite helsepersonell?
Skal ikke begynne å analysere nevnte selv om jeg som pasient, pårørende og engasjert pasientforeningsmedlem har noen tanker. I en lengre periode har jeg fått kjenne på det å være pårørende. Jeg har sågar godt så langt å inntatt rollen som koordinator. Min kunnskap som tidligere kreftpasient har helt klart styrket meg i dette arbeidet. Men i de tilfellen jeg av ulike årsaker har vært nødt til å overlate ansvaret til systemet, har det fra tid til annen oppstått svikt. Pasient som møter opp til timer som ikke er loggført eller timeavtaler som er kanselert men der pasient eller de som håndterer pasient ikke er orientert. Slike enkle oppfølgninger gir grobunn for irritasjon og frustrasjon men ikke minst hva er kostnadene? For det enkle pasient i sum og ører er det ikke stort, men for de mange snakker vi mange kroner og ører. Nyhetsbildet følger naturlig på og skriver om alle disse problemene. Dette er noe som vi lesere ønsker å lese mer om og da selger det. Men det som i all hovedsak skjer det er at vi aller blir skeptiske til vårt helsesystem.
Joda! – er nok mangt som kunne ha vært bedre, men vi som har vært og er i nær kontakt med profesjonen helsefagarbeidere, møter i de aller fleste tilfeller mennesker som bidrar med det de kan. I noen tilfeller langt utover det de kan. Svikt vil vi nok måtte leve lenge med men det må daglig arbeides for å minimalisere problemet. For en svikt liten eller stor, har sin kostnad både i kroner og ører men ikke minst i livskvalitet. Å sette en sum på livskvalitet er bare ikke så enkelt. Hadde valget vært vann, brød og livet, eller i motsatt fall senga og pengene hadde valget vært enkelt! Vann og brød smaker godt, tenker jeg.
En styrket pasientforening har og vil fortsatt bidra til å minimalisere problemene. Derfor vil det være viktig for oss å bli endra sterkere. Foreningens årlige samlinger viser at vi står samlet både i forhold til hverandre men også i det viktige arbeidet inn mot helsevesenet.
Foreningen har derfor igangsatt vervekampanjen som kan gjøre oss andre enda sterkere.
Med disse ord ønsker jeg alle våre lesere, nye som gamle en riktig god sommer.
Redaktøren
3