Tør du virkelig dette? Å kritisere legestanden? De er jo å regne for hellige, da. Dette var en av reaksjonene jeg fikk da jeg fortalte om planer for nedenstående innlegg etter årskonferansen 2014 i Trondheim.
Ja og amen til dårlig kommunikasjon?
Tør du virkelig dette? Å kritisere legestanden? De er jo å regne for hellige, da. Dette var en av reaksjonene jeg fikk da jeg fortalte om planer for nedenstående innlegg etter årskonferansen 2014 i Trondheim.
Tekst: Bjørg Kolltveit
Replikken trigget meg enda mer, spesielt fordi denne konferansen var så gjennom trivelig og vellykket på alle måter. Vi traff hyggelige folk, spiste og drakk ved unike måltider – og lo så det runget! Det var virkelig en lise for kropp og sjel! Kanskje nettopp derfor våger jeg: å gi legestanden sin bekomst! Det vil si: ikke riktig alle. I hvertfall ikke ikke snille, gode Alexander Fosså. Som riktig nok ikke var der. Men som snakker så folk skjønner.
Det finnes standardbehandlinger for alle kreftformer og mange blir friske av disse. Andre får derimot tilbakefall og må begynne behandlingen på nytt.
Da er det ikke alltid at standardbehandlingen virker lenger fordi kroppen har blitt motstandsdyktig, eller behandlingsresistent, mot medisinen.
– Fordi noen utvikler behandlingsresistens, er vi stadig på jakt etter nye medisiner som kan erstatte de gamle, sier postdoktor Toril Holien ved Institutt for kreftforskning og molekylær medisin ved NTNU.
Hennes siste fangst var malariamedisinen artesunat som ser ut til å ha god effekt på både benmargskreft og lymfekreft. Medisinen har det siste tiåret blitt testet ut på flere andre kreftformer av forskergrupper rundt omkring i verden, og flere studier har vist positive resultater.
Bjørg Kolltveit.
Fra urteavkok til tabletter
Avkok av planten søtmalurt( Artemisia annua) er brukt innen tradisjonell kinesisk medisin i over 2000 år mot mange ulike plager.
Den gode effekten mot malaria ble oppdaget under et forskningsprogram den kinesiske hæren satte i gang for å finne en medisin mot sykdommen som holdt på å ta knekken på hæren i 1960-årene.
Nesten 5000 avkok av tradisjonelle kinesiske urter ble testet for effekt mot malaria i forsøk på mus.
Avkoket fra søtmalurt viste seg å ha svært god effekt og det aktive virkestoffet artemisinin ble isolert fra urten. Deretter har mer stabile og effektive kjemisk modifiserte varianter som artesunat blitt utviklet.
Og i dag er stoffet tilgjengelig både som tabletter, injeksjoner og intravenøs væske. Dermed er det også lett tilgjengelig for å teste medisinen mot andre sykdommer.
– Jeg synes det er svært spennende at et så gammelt preparat nå viser seg å kunne ha effekt mot blant annet kreft, sier Holien.
Veien mot kliniske studier
Holien har sammen med professor Anders Sundan testet artesunat på benmargskreft og lymfekreft.
Benmargskreft anses som en uhelbre-
4