EN SOLSKINNSHISTORIE FRA MØRETRE JOBBEN VED HYDRO BETYR ALT
– Dette er to reale arbeidskarer og det er Ali og Asmeroms
fortjeneste at vi har valgt å satse på dem, sier Roar Nordvik,
produksjonssjef i Talgø MøreTre As. Begge to er nå fast ansatt
på ordinære vilkår i bedriften, etter først å ha hatt praksisplass,
sommerjobb og en kort periode på midlertidig kontrakt. Ramez Sakhidad (22) fikk litt sjokk da han våknet opp på
Sunndalsøra. – Jeg kom i mars, det var natt og jeg så ikke fjella
før neste dag. Ramez var 17 år da han kom alene som flyktning
fra byen Herat i Afghanistan. Vi møter ham på Hydro Sunndal,
hvor han har fått jobb som lærling.
– Det er veldig godt arbeidsmiljø og snille kolleger her, sier Ali
Ahmed Isak, som kom til Surnadal i 2013 fra den borgerkrigs-
herjede byen Kismaayo i Somalia. Han har nettopp fått familien
sin midlertidig til Surnadal og er midt i en tøff prosess med å
søke om familiegjenforening og fast opphold for kone og barn.
– Det er mye spenning og uro rundt dette, forteller Ali. Da blir
det ekstra viktig å ha en stabil tilværelse i hverdagen. – Jeg kom alene til Norge. Egentlig ville jeg til Trondheim, for
der var det flere fra Afghanistan og det ryktes at det var enkelt
å skaffe seg en midlertidig jobb. Når man kommer alene uten
familie og nettverk, blir jo venner den nye familien.
Men mottaket på Finnsnes hadde avtale om bosetting med
Sunndal kommune.
”
Jeg er vant til å bo i småby
og setter stor pris på å bo i et
trygt og rolig lokalsamfunn
– Jeg er vant til å bo i småby og setter stor pris på å bo i et
trygt og rolig lokalsamfunn. Småbyen han sammenligner
Surnadal med har godt over 250.000 innbyggere, men det er
her i bygda familien ønsker å leve livet sitt.
Asmerom M. Weldeyesus kom til Surnadal i 2015 og hadde
søsteren Senait boende her fra før. – Målet for alle oss som
kommer hit, er å lære språket og få oss en jobb slik at vi raskest
mulig kan klare oss selv, sier han. Jeg er veldig takknemlig for at
MøreTre ga meg denne muligheten.
– Det handler om å gi flyktninger en sjanse, sier Nordvik.
Ali og Asmerom er gode ambassadører. Det har vært topp
innsats og full klaff. – For oss var det viktig at de fikk en fast
kontaktperson i bedriften. En slags fadder. Det er klart det ble
noen småjusteringer i starten. Norsk arbeidskultur er annerledes.
Både Asmerom og Ali stusset for eksempel da de så barn av
sjefen jobbe her. – I Afrika jobber ikke sjefens barn, sier Ali.
– Ali og Asmerom har vært meget arbeidsvillige og er veldig
dyktige. De er ute på jobb hver eneste dag, uansett vær. Den
eneste gangen de har klaget på været var en dag det var ekstra
varmt, smiler Nordvik. Ali og Asmerom sier de føler seg som
fullverdige kolleger ved MøreTre. – Vi har verdens beste sjef.
I dag er han glad for at han ikke fikk komme til Trondheim for
fem år siden. – Det var tøft, men i Sunndal lærte jeg at for å klare
meg selv måtte jeg sette meg konkrete mål om utdanning og
varig jobb. I storbyen kunne jeg lett ha endt opp med midler-
tidig kontrakt på McDonalds. Ramez synes tiden har gått fort.
– Jeg brukte to år på introduksjonsprogrammet og to år på
Sunndal videregående skole. Hver fredag hadde jeg praksis på
kjemi- og prosessfag på Hydro. Her fikk jeg bli kjent med bedriften
og lærte mye.
Hydro tar inn lærlinger fra hele landet. Ramez var en av dem
som fikk tilbud. – Det skal Ramez ha all ære f or, skyter program-
rådgiverne inn. Han har vært pliktoppfyllende og tatt initiativ
hele veien. Den første jobben skaffet han seg på bensinstasjon.
– Det var veldig fin språktrening, forteller Ramez. I tillegg så jeg
mye på film med norske undertekster. Det er en morsom måte å
lære språk på, sier han.
Ramez skryter av mulighetene han har fått på Sunndalsøra
og støtten fra gode hjelpere. – Jeg må få nevne støtten fra Eli
Smisetfoss. Hun er verdens beste lærer. Mor til alle flyktninger!
Ramez blir varm i blikket. – Jeg savner familien min. Mamma
ringer nesten daglig. Hvis jeg ikke tar telefonen på et par dager,
ringer hun hele Sunndal, ler Ramez.
Det neste målet for Ramez er å ta fagbrev i 2019. – Jobben ved
Hydro er i seg selv så viktig og motiverende at jeg faktisk ikke
har en plan om å forlate Sunndal. I fritiden er jeg blitt glad i å
gå i fjellene og har vært på mange av toppene, i tillegg til å stå
slalåm og tren e sammen med venner.
– Ja, dere er godt integrert, nesten impregnert, ler Nordvik.
9