Mennesker
BAK EN STATISTIKK
Av Anne Lise With Wullum.
De er allerede arbeidstakere eller på god vei til å kunne forsørge seg selv.
Vi har kanskje lett for å se dem bare som flyktninger. Når går man fra å
være flyktning til navngitt nabo eller kollega? Vi har møtt noen av dem
som bygger seg nye liv i Norge, og menneskene som veileder dem.
– Vi stiller strenge krav. Det er for lengst slutt på
bollebaking og stakkarsliggjøring av flyktninger.
Av og til har jeg følt meg som et troll, sier Kari
Linseth, programansvarlig ved Introduksjons-
programmet i Sunndal kommune. Sammen med
kollega Gry Hermo er hun klar på at flyktninger må
lære seg norsk språk og fullføre et utdannings-
løp for å kunne integreres og fungere på like vilkår
i det norske arbeidslivet - uansett hva de har flyktet
fra.
HOLDNINGSENDRING
– Vi merker at det er skjedd en holdningsendring
blant flyktninger som kommer hit, sier Linseth og
Hermo. – I mange land er pensjonsalderen mye
lavere enn i Norge. Flere kom derfor hit og tenkte
8
at de snart ble pensjonister og motivasjonen for
å lære språket og ta utdanning var ikke like stor.
Slik er det ikke lenger. Alle skal ut i jobb. På to, tre
år skal de fullføre grunnskole og lære seg et nytt
språk. Det er fullt trøkk på utdanning.
– Vår erfaring er at jo tettere på arbeidslivet
flyktninger er, desto bedre blir integreringen og
den lokale tilknytningen. Arbeidsgiverne fortjener
skryt for å ha blitt mer åpne for å gi flyktninger
arbeidspraksis.
– Både Sunndal og Surnadal har gode resultater å
vise til, sier Olav Bergheim, enhetsleder for
Voksenopplæring og integrering i Surnadal
kommune. – En av foregangsbedriftene er MøreTre.