ET STORT
BAK RATTET
Av Anne Lise With Wullum . Foto : Lediard Foto AS
På avstand : Den knallgule bilen . Det ravnsvarte håret . Det strålende smilet . De gnistrende øynene . De fjonge klærne . Den nette skikkelsen . Den alltid perfekte makeupen . Litt nærmere : Alvdalsdialekta . Engasjementet . Direktheten . Sårbarheten . Styrken . Bittelitt usikkerhet . Latteren . Ingen ville finne på å gjette at denne dama er 77 år .
30 år i Surnadal har tilsynelatende ikke forandret henne . Det er jammen godt gjort .
Vi har møtt Else Brandvoll Andresen på Amfi-senteret i Surnadal . Hun begynner med å snakke om dialekt . – Jeg snakker alvdøl slik jeg gjorde da vi flyttet til Surnadal for 30 år siden , men tonefallet er nok blitt påvirket . Mannen min aper litt mer . Han er Oslo-gutt , smiler hun .
FRA ALVDAL TIL SURNADAL
Kjærligheten oppstod for lenge siden mellom den utadvendte Else og den mer sjenerte Frode . Det betydde skilsmisse og flytting fra gården hvor Else var gift . Og en god del flytting , både til Oslo , Åfjord og Rennebu .
– Jeg vet mye om det å være fremmed på et nytt sted . Det gjør ungene også . Det koster
Knallgul bil , ravnsvart hår , gnistrende øyne og et strålende smil .
å bryte opp med små barn . Else blir alvorlig . – Blir man skilt må man prøve av alle krefter å hindre at det går utover barna . Unger er en kraftig forpliktelse . Man må forsøke å være raus og legge til rette så godt man kan , for barnas skyld .
Paret hadde ingen planer om å bli værende i Surnadal da de kom hit med 4 barn i en Volvo PV . Sigurd Mogstad ( tidligere kjent og kjær dyrlege i Surnadal ) trengte en ny kollega .
Frode Andresen ble ny dyrlege og Else dyrlegefrue i Surnadal .
– Jeg valgte å være hjemme med barna for å skape en trygg base etter all flyttingen . Frode trivdes svært godt i den nye jobben , og snart ble vi enige om at det beste for barna var å slå rot i Surnadal , forteller Else .
FREMMED FUGL
Else forteller at hun syntes det var fryktelig vanskelig å være innflytter i starten . – Jeg følte meg veldig utenfor . Som en utlending ! Folk stirret på meg og var nysgjerrige . Heldigvis hadde vi Sigurd og Inge Mogstad som tok seg av oss og var helt enestående . Kanskje folk trodde jeg var finere enn dem ? Og jeg , som ikke er det grann finere enn noen her i bygda og har vokst opp på gård med hardt fysisk arbeid ! Fra jeg var 10 år hadde jeg kjøkkentjeneste og var fullgod dreng .
Gårdserfaringen kom godt med i veterinærpraksisen og det hendte rett som det var at Else måtte være med og hjelpe til med håndmelking når det var jurbetennelse på gårdene . Mange hadde nettopp fått rørsystemer og ikke alle kunne å håndmelke , men det kunne Else , som er glad i dyr og aldri har vært redd for å ta i et tak .
– Det er mye psykologi i veterinæryrket . Bonden er gjerne litt på tuppa når dyrlegen kommer , det er mye som står på spill og det kan få store økonomiske konsekvenser når dyr blir syke . Da er det viktig å prøve å drive litt smalltalk og få folk til å slappe av , men dette er ikke Frodes sterkeste side . Han er litt asosial og nerdete , men han har kommet seg , ler Else .
Porkvollen var navnet på det første stedet de bodde . Huset var tilsynsbolig for energiverket og lå inne ved trafostasjonen på Ranes . – Der var det gode nabokjerringer som inviterte meg på 10-kaffe . Jeg fikk et ekstra nært forhold til Sigrid Roaldset , mor til Trygve ( vaktmester på Landbrukshuset og aktiv i Folkeakademiet i Surnadal ).
Siden kjøpte de hus i Midtigrenda og har bodd der siden .
– Først da jeg begynte å synge i koret Tordenskjold , løsna det det skikkelig sosialt for meg , sier Else . Jeg hadde sunget i kor fra jeg var 15 år . En dag på begynnelsen av 1980-tallet kom Dagny Sylte bort til meg og sa myndig : I kveill kjæm du på korøving !
4