– Jeg fulgte oppfordringen og jeg vil anbefale
alle å begynne å synge i kor. I et kor skapes
det samhold og fellesskap, man blir godt kjent
og får veldig mye tilbake, lover Else, som raskt
påtok seg ledervervet og fortsatt synger i
Tordenskjold Songlag.
VARAORDFØREREN ELSE
– Folk vil gjerne støtte opp om ulike ting, men
ingen vil ta på seg lederverv, sier hun.
Så da får jeg gjøre det, da.
bokmål. Det må være lov å knote, slik at man
forstår hverandre. Her sliter Trygve litt, da, for
han er jo målmann og tviholder på dialekta,
smiler Else.
Under intervjuet kommer folk bortom for å
takke for den flotte jobben hun gjør i arbeidet
med å bidra til integrering via språk- og kultur-
formidling i distriktet.
– Else er så snill! Else hjelper meg.
Hun har viet mye tid til politikken og satt fem
perioder i kommunestyret og tre på fylkes-
tinget. – I den ene perioden var jeg gruppe-
leder i fylkestinget. Da var jeg også vara til
Stortinget og måtte møte der av og til. Det var
en stor opplevelse for meg, forteller Else.
– Jeg syns det er fornuftig at jeg bruker tiden
min på øvelseskjøring med flyktninger slik at
de kan få sertifikat og komme seg til og fra
jobb. Hun trodde egentlig at de fleste kunne å
kjøre bil og at hun bare skulle gi dem trafikk-
trening. Det viste seg å ikke stemme helt.
– Mange kunne jo ikke gire. Det kan være en
tålmodighetsprøve. Jeg har fått litt kjeft av
ungene mine fordi jeg starter øvelseskjøringa
midt i sentrum, men vi har faktisk havnet i
grøfta bare én gang. Det var en lærepenge.
Med en slik innstilling kunne hun også ha blitt
Surnadals første kvinnelige ordfører på begyn-
nelsen av 1990-tallet. Det var nominasjonsmøte i
Senterpartiet og ingen ville stille som ordfører-
kandidat.
– Vi ble enige om å bruke en alfabetisk liste
og la folket bestemme. Den som fikk flest
stemmer skulle bli ordfører. Den som fikk flest
stemmer, var meg. Da kom karene og ville bli
ordfører. Jeg ble varaordfører, men slapp jo
ikke til, forteller hun oppgitt.
de to er hjertelig, men Else er streng på tids-
skjemaet. Hun har mistet tellingen over antall
timer hun har brukt på dette.
Foto: Anne Lise W. Wullum
En av mange flyktninger som får øvelseskjøre
med Else, har fått låne bil av en kompis og
møter Else på Amfi-senteret. Møtet mellom
Selv mener Else å ha blitt en mer bevisst sjåfør
som legger bedre merke til hva andre trafikanter
foretar seg. – Man kommer tett på hverandre
i en bil. Jeg må gi dem tillit, og vi prater så
mye som mulig. Jeg drar ofte i håndbrekket.
Heldigvis er bilistene i Surnadal tålmodige og
viser hensyn når vi er ute i trafikken, avslutter
Else, før hun kjører videre.
– I politikken har jeg hatt et brennende
engasjement for samferdsel. Jeg kjempet for
realisering av Todalsfjordprosjektet og E39
via Surnadal, en løsning som ville ha bundet
sammen Møre-byene med Trondheim, ved
bruk av en vegstrekning som allerede lå der.
SAMFUNNSENGASJEMENT
Som programleder i Surnadal Rotaryklubb
holder Else seg godt oppdatert om næringslivet
og utviklingen i regionen.
– Det er et imponerende allsidig næringsliv vi
har her. Bak den litt forsiktige og dempa
mentaliteten i folk bor det driftige gründere,
som står på og lykkes. Disse må vi legge godt
til rette for. Det er forresten en myte at Rotary
er en høytlønnet gubbeklubb. Det er et yrkes-
forum hvor man får verdifullt innblikk i en bredde
av yrker. Både direktører og hjelpepleiere er like
viktige i et slikt forum, forklarer Else.
– Har du noen gang vært medlem i et lag eller
organisasjon uten å påta deg et lederverv?
Latter. – Nei, det tror jeg faktisk ikke.
FØDT TIL Å BRY SEG
Gjennom Folkeakademiet møtte Else Trygve
Roaldset. Han kom tett på flyktningene i Surnadal
gjennom jobben som vaktmester på Landbruks-
huset, hvor Voksenopplæringa holder til.
– Flyktningene fikk for lite språktrening, så
Folkeakademiet startet språkkafé. Språk er alfa
og omega. Surnadalsdialekta er en utfordring.
Flyktninger i Norge får jo norskopplæring på
Else bruker av fritiden sin
til å øvelseskjøre med flyktninger.
5