FOTOGRAFPORTRETT- TROND JOHAN ANDERSEN
forskjellige vinklene. Og som du selvfølgelig vet, lys – det er alfa og omega.
– Det er hundre prosent. Og ikke bare lys, men det å finne den riktige lysmetningen som går inn på motiv, person, ja, hva det skulle være. Og der på dette stedet i Kroatia, er jeg blitt godt kjent med akkurat det.
– Jeg er gjerne ute etter noe – noe som kan tilføre prosjektet et eller annet, uten at jeg vet det bestemt før jeg ser det.
– Det er et bilde i boken hvor jeg ser opp i himmelen, og så er det kondensstriper fra fly, som tegner et kors, nesten rett foran meg, på en ettermiddagshimmel, hvor jeg løper og henter kamera, og fotograferer.
– Det er nesten en åpenbaring, noe som kan dukke opp, hvor du må være rask og se.
– Hvordan så du på det? Utgangspunktet høres banalt ut, men bildet blir jo ikke banalt?
– Nei, hvordan så jeg det? Det høres banalt ut, som en tilfeldighet, men kanskje er det ikke tilfeldig, fordi man lærer seg å se på en spesiell måte, når man fotograferer mye. Det er som Morten Krogvold har sagt, at gode fotografer stopper opp der andre fortsetter og går forbi. Det tror jeg det ligger noe i, det å evne, å lære seg til å se etter detaljer, det er viktig som fotograf.
– Noen av bildene, som du nevnte, er klart minimalistiske, og det er ett eller flere som får meg til å tenke på bildeuniverset til Jan Groth? Hve er det du vil formidle med minimalisme?
– Det er riktig. Og et spørsmål jeg liker, det går også litt på det du spurte om – hvem motiverer deg? Jeg tror du må forsøke å finne noe ved fotograferingen som utfordrer deg, gir deg litt motstand. Det føler jeg kommet frem mer, det er tydeliggjort i større grad med akkurat de bildene. Derfor ønsket jeg å avslutte bokprosjektet med det
OKTOBER Nr. 6- 2026
40