FOTOGRAFPORTRETT- TROND JOHAN ANDERSEN
nå tar veldig mye plass i livet mitt. Og kameraet ble mer enn et verktøy for meg. Det ble nærmest en del av synet mitt.
– Jeg hadde lyst til å utvikle meg som fotograf, tok flere skoler og kurs, og hadde dyktige mentorer som hjalp meg.
– Men jeg tenker, det du sier at bildene mine ligner ikke på bildene til fotografene jeg nevner, det tar jeg nærmest som et kompliment, for da har jeg greid å finne min egen røde tråd i det visuelle språket, i bildene mine, som jeg har fått vise i bøkene mine og i utstillinger.
– Den norske fotografen Dag Alveng har et bildespråk som for meg minner om noen av dine bilder. Når jeg ser på hans bilder, så tenker jeg ofte « Hva har skjedd her? Hvorfor dette bildet? Hva skjer i dette bildet?»
– Det samme kan jeg ofte se i dine bilder. De er åpne, de kan virke hverdagslige, det kan se tilfeldig ut, men er bevisst komponert og henger sammen. Jeg kan stå og dvele lenge ved sånne bilder og undre meg. Er jeg på villspor?
– Absolutt ikke. Jeg hørte på et foredrag Dag Alveng holdt på fotofestivalen Nordic Light i Kristiansund, for mange år siden. Han har jo alltid fotografert, men brøt tvert ut av medisinstudiet for å satse på fotografi. Det synes jeg er uhyre modig gjort. Nå er han en av våre mest anerkjente fotokunstnere.
– Det er blitt sagt at å fotografere, det handler om å se. Hvordan ser du?
– Ja, hvordan ser jeg? Jeg føler nok at jeg stort sett jobber ganske omhyggelig. Planlegger.
– Jeg fotograferer veldig mye i Kroatia, der jeg har en leilighet. Rundt halvparten av bildene i boken Sincere er fra en bestemt lokasjon i Kroatia. – Men for meg handler det kanskje aller mest om at jeg kjenner lyset, hvordan det faller inn, i de
OKTOBER Nr. 6- 2026
39