FOTOGRAFPORTRETT- TROND JOHAN ANDERSEN
Krogvold, som jeg har et nært kjennskap til. – Men dine bilder ligner ikke mye på hans? – Nei, men du kan la deg inspirere og motivere av kunstnere selv om ikke bildene har særlig likhet. Men hans holdning til både fotografering og til livet generelt, det har vært en viktig inspirasjon.
– Stuart Franklin, som var min lærer på det fotodokumentariske studiet ved Høgskolen i Volda. Han er en av de få professorene innen fotografi, Utvilsomt en som har inspirert og motivert meg mye. Han har hjulpet meg med den første boken min, « Who Cares ».
– Og så har jeg hatt noen samarbeidsprosjekter, som jeg tror handler mye om inspirasjon og motivasjon. Jeg samarbeidet ett år med et prosjekt med den polske kunstneren Edyta Sobieraj, som endte opp i en flott utstilling ved Kunstakademiet i Kraków. Det er ett av mine høydepunkter.
– Der begynte jeg med å sende et fotografi til
Edyta i januar, så skulle hun svare på det med et bilde, og i februar sendte hun til meg et bilde som jeg skulle svare på. Det var en visuell kommunikasjon som pågikk over et år, totalt ble det 24 bilder. Det var inspirerende og fantastisk å jobbe med.
– Dessuten er det klart at kjente fotografer som Henri Cartier-Bresson og, den japanske fotografen Daidō Moriyama, er noen av dem jeg synes er veldig, veldig bra og har vært inspirerende.
– Når du nevner disse, oppfatter jeg at dine bilder ligner ikke mye på deres. Er det noe med forholdet til fotografi, som du blir inspirert av hos disse?
– Ja, du kjenner jo til historien min. Jeg mistet mye av synet mitt, og ser bare på et halvt øye. Og etter det ville jeg utfordre meg selv, og se om jeg greide å fotografere.
– Så vokste det frem, nærmest en kjærlighet for å bruke det ordet igjen, til fotografi og kunst, som
OKTOBER Nr. 6- 2026
38