kommentar 37
vi bruker hyppig både ISO 3200 og ISO 6400 uten å blunke. Og straffes bare beskjedent med korn og økt bildestøy.
Selv på bare ISO 400 var straffen for å bruke Tri-X-filmen betydelig mer korn i bildet enn med lysbildefilmene jeg brukte den gang, for eksempel Kodak Ektachrome på ISO 100 og superfilmen Kodachrome på ISO 64, om jeg ikke husker feil.
På den andre siden var nettopp kornet noe som gjorde Tri-X populær. Det ga bildene en aura av autentisitet, det var bilder fra det virkelige liv, slik pressefotografene gjenga det i aviser og magasiner.
– Ordentlige fotos skal ha korn Egenskaper knyttet til kornethet og fargegjengivelse er altså noe av det som har endret seg mye etter at fotograferingen ble digital. I så stor grad at flere kjente fotografer har stått frem og klaget over at bildene deres ikke lenger ser ut som fotografier. Mens mange av oss andre er glad for at vi nå kan fotografere helt « rent », så å si uten antydning til korn i det hele tatt.
Med det beste digitale kamerautstyret og de beste skjermene må vi nesten bruke lupe for å se pikslene som bildet er bygd opp av, og det skal ikke lange betraktningsavstanden til før bildet er så rent og glatt og kornfritt at man knapt tror det er et fotografi.
Er det dette som er den største velsignelsen med den digitale kamerarevolusjonen, at bildene ikke lenger trenger å se ut som om de er fotografier?
Nei, det er jeg uenig i.
Drastisk forbedring av lysfølsomhet Egentlig er det vel utviklingen vi har vært vitne til de aller siste årene som etter min mening er det beste som har skjedd med digitalkameraene. Jeg snakker om hvitbalanse.
Mange av mine tidlige digitale bilder ser ikke så bra ut i dag, selv om jeg syntes de
Toralv Østvang har lang fartstid som journalist, først i dagspressen og de siste 30 år i de norske utgavene av PC World, Macworld og Computerworld. Siden 1995 har han skrevet mye om digitalkamerateknologi og utgir nå sin egen blogg om emnet:
Toralv Østvangs kamerablogg www. kamerablogg. no
var flotte for noen år siden. Det er først og fremst bilder tatt i dårlig lys jeg har i tankene. Gjerne bilder tatt innendørs.
For vel et par uker siden når dette skrives, ble jeg bestefar igjen. I begynnelsen av januar, en av disse mørke vintermånedene, med korte dager, til og med så langt sør som Oslo. Med livsledsager fra Hammerfest har jeg fått høre mange ganger at jeg ikke har noe å klage over i så måte, men det er likevel frustrerende ikke å ha fått tatt et eneste bilde i dagslys av den nye verdensborgeren på snart tre uker.
Selv under ganske tidlige ettermiddagsbesøk har skumringen meldt sin ankomst, og muligheten til å utnytte dempet vinterdagslys gjennom vinduene til noen fine babyportretter har ikke vært til stede ennå.
Men irritasjonen over at det ikke har budt seg noen anledning til å fotografere barnebarnet i dagslys, stikker ikke dypt. Jeg skal jo innrømme at jeg har tatt noen hundre bilder allerede. Og selv om alle er tatt i innendørs lampelys, er de faktisk ganske gode, sånn rent lysteknisk vurdert, i hvert fall. Dette til tross for at jeg ikke en eneste gang har tatt bilde med blits.
Nr. 1 – 2017