kommentar 36
Digitalkameraets største velsignelse
I GATELYS: Gatelys-belyste lekestativer fotografert klokka 22 om kvelden med auto-hvitbalanse og bare minimal etterbehandling uten fargejustering. Kamera: Canon EOS M5.( Foto: Toralv Østvang)
Meningene spriker om hva som har vært bra og dårlige med den digitale kamerarevolusjonen. Mine tanker om digitalkameraets største velsignelse er kanskje ikke det du tror? Les og se om du er enig.
Av Toralv Østvang
Digitalkamerateknologien byr både på velsignelser og forbannelser. Men meningene spriker om hva som har vært av det gode og hva som ikke har vært fullt så bra.
For eksempel er det dem som savner noen av de visuelle egenskapene som fotografering med film bød på, særlig med tanke på korn, som i dag drøftes som en viktig fotografisk komponent.
Korn var forskjellig fra filmtype til filmtype. I avissammenheng fotograferte jeg mye med sorthvitt-filmen Kodak Tri-X, som vanligvis ble brukt med standard lysfølsomhet på ISO 400, eller 400 ASA, som vi sa den gang.
I ekstra dårlig lys kunne den presses. Det vil si at man undereksponerte filmen noe, men « overfremkalte » den. På den måten kunne man kanskje presse den til 800 eller 1600 ASA, som ble ansett som ganske ekstremt. Korneffekten ble mangedoblet.
Sammenlignet med dagens ISO-innstillinger på opptil både seks- og sjusifret tall var dette tamt, for å si det mildt – selv om mange av oss aldri bruker slike ISO-tall. Men
Nr. 1 – 2017