burgund
Litt historie
Clos Vougeot, Clos-Vougeot eller Clos
de Vougeot - kjær vinmark har mange
måter å skrive navnet sitt på - har gitt
vindruer siden 1110. 12 år tidligere ble
det etablert et cistercienserkloster her,
og takket være donasjoner, stort sett
i form av brakkland, det var ikke et
attraktivt område den gangen, plantet
munkene jorden stykke for stykke.
Clos-et har hatt dagens størrelse
siden 1336. Muren ble reist på 1200-tallet, men har nok blitt bygd om en del
ganger siden. Klosterets storhetstid var
på 1300-tallet da abbeden også antok
en politisk rolle.
I 1789 kom revolusjonen og munkene ble fratatt sine eiendommer.
Dermed ble Clos Vougeot solgt som
ett stykke og drevet i stor grad som
under munkene. Fra 1889 eies den av
seks vingrossister og deretter startet
oppsmuldringen, mye på grunn av de
uoverkommelige arveavgiftene. I 1920
var det 40 eiere og i dag er det 85 av
dem. Château de la Tour er største eier
med 5,48 hektar og Michel Gros minst
med 0,2 hektar. Vinmarken er på knapt
51 hektar og har 134 parseller. Selve
slottet ble overtatt i 1945 av Confrérie
des Chevaliers du Tastevin.
«Den aller beste 2010
Clos Vougeot jeg smakte
under Grands Jours
de Borgogne i 2012 var
Domaine Guyons.»
Den aller beste 2010 Clos Vougeot jeg smakte under Grands Jours de
Borgogne i 2012 var Domaine Guyons (94 p+). En virkelig lekker vin med
definitivt grand cru-potensial. Denne parsellen på 0,35 ha ligger i den nordlige
midtre delen av Clos-et og var i 2010 første årgang med Guyon på etiketten.
For en debut!
Hakk i hel er Mongeard-Mugnerets 2010 (93 p) som stråler med stor
lekker munnfølelse og gode, slanke tanniner. Produsenten bruker 100 prosent ny eik, Grivot nøyer seg med 50. Men i en syrefrisk og fast årgang som
2010, er eiken veldig godt balansert. Denne produsenten har for øvrig to
parseller i den øvre (vestlige) delen av Clos Vougeot som grenser til grand
cru-en Grands Echezeaux. De blander druene slik tradisjonen (sannsynligvis)
var på munkenes tid. Jordsmonnet er kalkholdig med noe leire på toppen,
og vinstokkene er 45-50 år gamle.
har mye frukt, og ikke noe bak. Etter ett år i eik begynner vinen å falle på
plass, men jeg lar den ligge noen måneder til, forklarer hun.
I 2012 (93 p+) fikk Annes Clos Vougeot ekstra fylde og en deilig kjøttaktig
og ikke minst parfymert frukt. En vin som var forførende allerede lenge før
den tappes i flaske, men som like fullt har et veldig godt potensial.
2012 var for øvrig et utfordrende år med en del nedbør og sykdommer.
–Særlig var de eldste vinstokkene, og de har jeg en del av, utsatt for manglende fruktsetting, og utbyttet ble deretter, forteller Anne og legger til:
-Men jeg er veldig godt fornøyd med utfallet for Clos Vougeot.
Hennes parsell på 0,93 hektar er en av de større i Clos Vougeot, men ikke
så stor som Grivots. Derimot er den en del av den mest kjente, såkalt lieu-dit
i Clos Vougeot, nemlig Le Grand Maupertui, som var én av de opprinnelige
15 parsellene i vinmarken på den tiden munkene styrte clos-et og slottet.
Det som kjennetegner den er at den har svært gammelt plantemateriale, de
eldste er fra 1905, men gjennomsnittet