Stereo+ Stereopluss 8/2018 | Page 73

Musikk » DOUG RANEY & NICOLAI GROMIN There Will Never Be Another You Stunt Records STUCD18062 Trondheim Symfoniorkester og kor Ujamaa 2L 2L-146-SABD JAZZ. For 25 år siden var en lille kafeen Sabines i Teglgårdsstræde i København en liten konser- toase, der for det meste duoer spilte gratis for det hippe publikummet som gjerne var stam- gjester på kafeen. Gjetordene om hvor bra disse konsertene var har gått i alle årene siden, men det var kun de som hadde vært der som visste hvor flott det var. Helt til nå. For plutselig dukket det opp et båndopptak i dødsboet etter en dansk jazzelsker. Opptaket viste seg å være knallgodt lydmessig. Konserten den avdøde dansken hadde tatt vare på var med gitaristene Doug Raney fra USA og Nicolai Gromin fra Russland, begge bo- satt i Danmark. Kanskje ikke de mest kjente jazz- musikerne i verden, men Gromin var faktisk den aller første russeren som fikk spille utenfor Sov- jetunionen i 1962. Dette opptaket fra 6. juli 1993 er en regelrett jazzskatt av tradisjonell gitarjazz. De to musikerne bytter på å spille solopartier og akkompagnere hverandre. Også lydmessig er dette en høydare. Lyden er krystallklar fra begge gitaristene, og gitaristene er panorert til høyre og venstre for senter slik at det er lett å følge hva de gjør. Dette er som å være på Sabines og ha de to rett foran seg. RES. SAMTIDSMUSIKK/KLASSISK. Jeg vet jeg gjør Henning Sommero stor urett når jeg må inn- rømme at for meg så er han synonymt med låta «Vårsøg» som han ga ut i 1977 med bandet med samme navn. Sommero er nemlig langt mer enn glimrende visepop, noe ikke minst denne nye utgivelsen på 2L viser. Med Trondheim Symfoni- orkester og kor, John Pål Inderberg på saksofon, fantastiske Lena Villemark på vokal blant flere, er de to komposisjonene Ujamaa og The Iceberg rene mesterstykker både melodisk og arrange- mentsmessig. Det varierer fra det sarteste til de mest voldsomme eksplosjoner der Villemarks vokal trolig er det nærmeste vi kommer huldre- heimen på plate noe sted, og i John Pål Inderberg sine krumspring på saksofon, har hun funnet sin instrumentale likemann. Musikken er kanskje ikke like tilgjengelige for alle, men om du ikke umiddel- bart blir bergtatt slik jeg ble, så prøv noen ekstra runder. Det er det jammen verdt. Lydmessig er det aldeles praktfullt. Dynamikken er voldsom og in- strumentklangen er helt på høyde med det beste Morten Lindberg har rattet tidligere. Selv har jeg bare hørt denne i to kanaler, men den er som van- lig også tilgjengelig i de fleste multikanalsforma- tene. Så her er det noe for alle. Løp og kjøp. RES. MUSIKK LYD MUSIKK LYD 73 Stereo + 8/18