Musikk »
DOUG RANEY & NICOLAI GROMIN
There Will Never Be Another You
Stunt Records STUCD18062 Trondheim Symfoniorkester og kor
Ujamaa
2L 2L-146-SABD
JAZZ. For 25 år siden var en lille kafeen Sabines
i Teglgårdsstræde i København en liten konser-
toase, der for det meste duoer spilte gratis for
det hippe publikummet som gjerne var stam-
gjester på kafeen. Gjetordene om hvor bra disse
konsertene var har gått i alle årene siden, men
det var kun de som hadde vært der som visste
hvor flott det var. Helt til nå. For plutselig dukket
det opp et båndopptak i dødsboet etter en dansk
jazzelsker. Opptaket viste seg å være knallgodt
lydmessig. Konserten den avdøde dansken hadde
tatt vare på var med gitaristene Doug Raney fra
USA og Nicolai Gromin fra Russland, begge bo-
satt i Danmark. Kanskje ikke de mest kjente jazz-
musikerne i verden, men Gromin var faktisk den
aller første russeren som fikk spille utenfor Sov-
jetunionen i 1962. Dette opptaket fra 6. juli 1993
er en regelrett jazzskatt av tradisjonell gitarjazz.
De to musikerne bytter på å spille solopartier
og akkompagnere hverandre. Også lydmessig er
dette en høydare. Lyden er krystallklar fra begge
gitaristene, og gitaristene er panorert til høyre og
venstre for senter slik at det er lett å følge hva de
gjør. Dette er som å være på Sabines og ha de to
rett foran seg. RES. SAMTIDSMUSIKK/KLASSISK. Jeg vet jeg gjør
Henning Sommero stor urett når jeg må inn-
rømme at for meg så er han synonymt med låta
«Vårsøg» som han ga ut i 1977 med bandet med
samme navn. Sommero er nemlig langt mer enn
glimrende visepop, noe ikke minst denne nye
utgivelsen på 2L viser. Med Trondheim Symfoni-
orkester og kor, John Pål Inderberg på saksofon,
fantastiske Lena Villemark på vokal blant flere,
er de to komposisjonene Ujamaa og The Iceberg
rene mesterstykker både melodisk og arrange-
mentsmessig. Det varierer fra det sarteste til de
mest voldsomme eksplosjoner der Villemarks
vokal trolig er det nærmeste vi kommer huldre-
heimen på plate noe sted, og i John Pål Inderberg
sine krumspring på saksofon, har hun funnet sin
instrumentale likemann. Musikken er kanskje ikke
like tilgjengelige for alle, men om du ikke umiddel-
bart blir bergtatt slik jeg ble, så prøv noen ekstra
runder. Det er det jammen verdt. Lydmessig er det
aldeles praktfullt. Dynamikken er voldsom og in-
strumentklangen er helt på høyde med det beste
Morten Lindberg har rattet tidligere. Selv har jeg
bare hørt denne i to kanaler, men den er som van-
lig også tilgjengelig i de fleste multikanalsforma-
tene. Så her er det noe for alle. Løp og kjøp. RES.
MUSIKK
LYD
MUSIKK
LYD
73 Stereo + 8/18