Stereo+ Stereopluss 8/2018 | Page 72

72 Musikk » ERIC CHURCH Depressed Man EMI Records Nashville JOSEFINE CRONHOLM Ember Stunt Records STUCD18122 COUNTRY. De siste årene har jeg lyttet mer og mer til country-musikk, og det årlige showet “Country Music Awards” må jeg ha med meg. En av de artistene som til stadighet har gått igjen på det showet er den nå 41 år gamle Erik Church. Nå er han ute med sitt sjette album, og Desperate Man er langt fra noen desperat utgi- velse. Church er en gnistrende låtskriver, og har stor variasjon i stemmebruken sin. Jeg må inn- rømme at jeg nok liker det best når han synger i sitt dypeste leie, men dette er moderne country som er langt unna Kenny Rogers, Johnny Cash, Merle Hagard og gamlegutta. Morsomt er det også at svært mye countrymusikk er meget godt innspilt, og «Depressed Man» er intet unntak. Gitaropptaket her er ypperlig, og jeg liker også den litt dumpe stortrommelyden. Men best av alt er det at instrumentseparasjonen er glim- rende, og har du et avslørende anlegg er koret i bakgrunnen på åpningslåta utrolig tøft. Helt re- feranseklasse er ikke denne skiva, men det gjør ikke noe siden musikken er så bra. Hør blant annet på tittellåta som kan minne om en svært kjent låt av Rolling Stones. Klarer du å finne ut hvilken? Den svinger uansett noe avsindig. Yiiihaa, er vel det rette uttrykket her. Dette er nemlig ikke mye depressivt. RES. JAZZ. Svenske Josefine Cronholm er et kjent navn for mange audiofile, da mange hifi-ut- stillere har brukt hennes utgivelser og kanskje særlig Hotel Paradise som ble utgitt i 2003 for å demonstrere egne anlegg. Det kan de trygt fortsette med, for hennes siste plate, Ember, har akkurat de samme audiofile kvalitetene som den 15 år gamle plata. Ekstremt bra vokal- opptak, nydelige instrumentklanger, der særlig kontrabassen på «Rain» kan få lydfreakene til å gråte blod, mens lydbildet er stort og presist. For de som ikke kjenner Cronholm, så er dette relativt snill vokaljazz, ganske lik det vår egen Inger Marie Gundersen driver med her hjemme, og som en internasjonal artist som Jacintha fra Singapore også er kjent for. Det betyr vakre stemmer, vakker musikk, men egentlig litt lite utfordrende spesielt arrangementsmessig, selv om eksempelvis «Horses» bryter litt. Det burde nemlig være nok å spille på med de musikerne Cronholm har med seg. Torben Snekkestad spil- ler både klarinett, saksofoner og trompet, mens Makiko Hirabayashi trakterer piano, Thommy Andersson bass og Lisbeth Driers både trommer og perkusjon. Dog skal det sies at det akustiske lydbildet passer både Cronholms egne låter og den ene coverlåten veldig bra. RES. MUSIKK LYD MUSIKK LYD Stereo + 8/18