72
Musikk »
ERIC CHURCH
Depressed Man
EMI Records Nashville JOSEFINE CRONHOLM
Ember
Stunt Records STUCD18122
COUNTRY. De siste årene har jeg lyttet mer
og mer til country-musikk, og det årlige showet
“Country Music Awards” må jeg ha med meg.
En av de artistene som til stadighet har gått
igjen på det showet er den nå 41 år gamle Erik
Church. Nå er han ute med sitt sjette album, og
Desperate Man er langt fra noen desperat utgi-
velse. Church er en gnistrende låtskriver, og har
stor variasjon i stemmebruken sin. Jeg må inn-
rømme at jeg nok liker det best når han synger i
sitt dypeste leie, men dette er moderne country
som er langt unna Kenny Rogers, Johnny Cash,
Merle Hagard og gamlegutta. Morsomt er det
også at svært mye countrymusikk er meget godt
innspilt, og «Depressed Man» er intet unntak.
Gitaropptaket her er ypperlig, og jeg liker også
den litt dumpe stortrommelyden. Men best av
alt er det at instrumentseparasjonen er glim-
rende, og har du et avslørende anlegg er koret i
bakgrunnen på åpningslåta utrolig tøft. Helt re-
feranseklasse er ikke denne skiva, men det gjør
ikke noe siden musikken er så bra. Hør blant
annet på tittellåta som kan minne om en svært
kjent låt av Rolling Stones. Klarer du å finne
ut hvilken? Den svinger uansett noe avsindig.
Yiiihaa, er vel det rette uttrykket her. Dette er
nemlig ikke mye depressivt. RES. JAZZ. Svenske Josefine Cronholm er et kjent
navn for mange audiofile, da mange hifi-ut-
stillere har brukt hennes utgivelser og kanskje
særlig Hotel Paradise som ble utgitt i 2003 for
å demonstrere egne anlegg. Det kan de trygt
fortsette med, for hennes siste plate, Ember,
har akkurat de samme audiofile kvalitetene
som den 15 år gamle plata. Ekstremt bra vokal-
opptak, nydelige instrumentklanger, der særlig
kontrabassen på «Rain» kan få lydfreakene til
å gråte blod, mens lydbildet er stort og presist.
For de som ikke kjenner Cronholm, så er dette
relativt snill vokaljazz, ganske lik det vår egen
Inger Marie Gundersen driver med her hjemme,
og som en internasjonal artist som Jacintha
fra Singapore også er kjent for. Det betyr vakre
stemmer, vakker musikk, men egentlig litt lite
utfordrende spesielt arrangementsmessig, selv
om eksempelvis «Horses» bryter litt. Det burde
nemlig være nok å spille på med de musikerne
Cronholm har med seg. Torben Snekkestad spil-
ler både klarinett, saksofoner og trompet, mens
Makiko Hirabayashi trakterer piano, Thommy
Andersson bass og Lisbeth Driers både trommer
og perkusjon. Dog skal det sies at det akustiske
lydbildet passer både Cronholms egne låter og
den ene coverlåten veldig bra. RES.
MUSIKK
LYD
MUSIKK
LYD
Stereo + 8/18