Destin Conrad wHIMSY AboveGroundEnt / EMPIRE

JAZZ / R & B Destin Conrad tar en sjanse ved å bevege seg fra lett tilgjengelig R & B til et svært spennende jazzalbum. Den svært dyktige trommeslageren Mack Keane preger mange av de beste låtene som drives frem av kvernende, rytmiske mønstre. Noen ganger virker det som trommene spiller melodilinjen. Her er « wHIP », « wASH U AWAY » og « LOVE » gode eksempler. Her klarer også trompeten til Keyon Harold og saksofonen til Terrace Martin å spille duett med vokalen til Conrad. Svært spennende.

For de som ønsker litt mer tradisjonell, tilbakelent jazz, kan man høre duettene « A Lonely Detective » og « BOREDOM » med Vanisha Gould. Selv om hennes stemme er nydelig, synes jeg dette er mindre oppfinnsomt. Det samme gjelder platens aller roligste ballade « drifting » med fullt strykeorkester.

Men albumet styrker seg på slutten med den spennende « HARD!». Nok engang med trommeslager Keane i fokus.

Lydmessig er dette svært bra med helt formidabel trommelyd og instrumentene godt separert i miksen. Eneste ankepunktet er at trommene blir liggende litt for tett på den nydelige vokalen og at det mangler litt dybde i det brede lydbildet. SW

Jacob Collier The Light For Days Hajanga Records / Universal

POP Syv ganger Grammy-vinner Jacob Collier er kjent for sine grandiose arrangementer med orkester, kor og masse gjesteartister. Så det nye albumet kom som en stor overraskelse. Her er det nemlig bare han og hans spesiallagde 5- og 10-strengs akustiske gitarer fra Taylor.

Dette er en nedtone og rolig plate hvor Collier har skrevet seks originale låter og fem hvor han lager coverversjoner av låtene til James Taylor, The Staves, John Martyn, The Beatles og The Beach Boys. Men glem at du tror du vet om cover-versjoner. For Collier klarer nærmest å lage nye låter ved å forandre harmoniene og trikse med melodilinjene. Hør bare på hans tolkning av « Norwegian Wood » av The Beatles. Jeg synes hans coverversjoner er bedre enn hans egne låter på denne platen. De blir litt kjedelige.

Platen er spilt inn på kun fire dager i Jacob Colliers hjemmestudio, men det betyr ikke at det er råtten lyd. Snarere tvert imot. Det er en fantastisk tilstedeværelse i gitarene med et ekte akustisk rom. Stemmeopptaket er også knallgodt, men kanskje litt for glatt og fremtredende i miksen for noen. Det er lag på lag med gitarer og stemmer slik at miksen virker rik med god bredde og dybde. En lydperle. SW

62 Stereo + 8 / 25