Jørgen Nordeng Kjærlighetsspråk Subsonic Society Audio

ROCK. Jørgen Nordeng startet som Jørg-1 i Tungtvann. Senere ble han rappende soloartist med navnet Joddski. Nå gjør han noe helt annet. Han synger. Nordeng er fremdeles en god historieforteller, og melodiene har det stort sett vært Egil G. Berntsen som har laget. Erlend Ropstad, Ida Maria og Torgeir Waldemar er blant de som hjelper til. Det trengs egentlig, for Nordeng kan ikke skryte av å ha noen stor sangstemme. Likevel er det en autensitet i syngingen som gjør det lett å høre forbi de vokale begrensningene. Nordeng er en god formidler, også på coverlåter som Terje Nilsens Æ og min elskede, og Tre Små Kinesere sin Ut i viktig ærend. Lydbildet er i skjæringspunktet mellom akustisk viserock og mer tradisjonell rock i laidback tapning. Spesielt vinylutgaven har god lyd med god instrument- og vokalseparasjon, et stort og presist lydbilde og bra dynamikk. En ekstra stjerne til gode vokalopptak, uten at totalen gjør dette til en audiofil demoplate. Det skyldes at lydbildet har en litt rølpete og « skitten » karakter, som kler musikken og tekstene godt. Dette er slik Leonard Cohen ville hørtes ut om han var født og oppvokst med norsk rock, mørketid og karsk på nordlandskysten. PS. Bonusspor på LPen. RES.

Seigmen Dissonans Indie Recordings

En utgivelse med Tønsberg-gruppa Seigmen er en begivenhet, og fram til fjorårets Resonans, hadde det kun kommet en plate på 26 år. Dissonans er den andre i en trilogi, og både fortsetter der fjorårets Resonans slapp og henter litt mer trøkk fra tidlig Seigmen. Mange av låtene er så bra at de står seg utrolig godt i Seigmen-katalogen. Personlige favoritter er Schizopen, Rosemalt og den nesten drømmende UVF. Flere av låtene har en nesten punk-aktig stemning og tempo. Det er tøft og viser at selv gamle Seigmen kan rocke. Spesielt tittelsporedt sitter som en kule. Likevel må jeg nok innrømme at jeg synes at Seigmen anno 2025 låter enda bedre når de lar låtene få puste litt. Det gjør at melodiene og vokalen kommer mer til sin rett. Den tekniske lydkvaliteten er helt grei, men heller ikke mer. Det låter rett og slett litt lukket oppover og dynamikkspennet er ikke all verden. I hvert fall på den digitale wavversjonen jeg fikk tilsendt. LP-versjonen jeg fikk virker å være litt bedre, heldigvis. Jeg kunne dog tenkt meg mer luftighet, bedre gjennomsiktighet og mer trøkk i tromme- og gitarlyd. Det går heldigvis ikke ut over musikkopplevelsen. Jeg gleder meg allerede til siste plate i trilogien. RES.

Stereo + 8 / 25