+ HIFI
» Børresen 01
man stort sett spiller ikke har behov for den dypeste bassen , eller at rommet man har høyttalerne gjør det vanskelig med store høyttalere . Det er jo et faktum at det området i lyden som skaper mest utfordringer i et lytterom , er nettopp den dypeste bassen , siden de laveste frekvensene også har de lengste lydbølgene .
Kjøper du små høyttalere med små elementer , kan du ikke forvente deg å få den dypeste bassen . Det er ren fysikk , og derfor kommer jeg heller ikke til å bruke manglende dypbass som noe element i min vurdering . Akkurat like lite som en biljournalist kommer til å trekke for manglende isofix-feste av barneseter i baksetene og liten bagasjeplass i en Porsche 911 .
Børresen 01 spiller nemlig fint lite under 50 Hz , uten at det betyr at de mangler fylde . Jeg er faktisk imponert over hvor mye kropp de små 4,5-tommers-elementene på høyttalerne klarer å gjengi . Særlig når jeg spiller akustisk musikk med piano , vokal og kontrabass , så låter det helt avsindig bra . Det er en presisjon i gjengivelsen som er ren magi . I hvert fall om du og resten av anlegget ditt takler kirurgisk presisjon av musikken . Her skjules nemlig ingenting . Du får en ekstrem innsikt i musikkopptakene , og jeg har flere ganger tatt meg i å høre smådetaljer som jeg ikke kan huske å ha hørt såpass klart og tydelig tidligere . At høyttalerne fikser det som gjerne er fordelen med små toveis stativhøyttalere , nemlig å forsvinne fullstendig i lydbildet , er nær som forventet . Det er likevel en spooky opplevelse når David Bowie omtrent våkner fra de døde og synger som om han er død på Lazarus fra hans siste utgivelse Black Star . For jobber du litt med plasseringen av høyttalerne og lytteposisjonen , så er det en dybde og bredde i lydbildet som kan få selv hifi-veteraner som meg til å sitte å gape . Hos meg traff jeg planken omtrent 90 cm fra frontvegg og med ca . 2,5 meter mellom hver av diskantene og mellom høyttalerne og lytteposisjon . Jeg fikk enda litt mer pondus nedover ved å sette de nærmere frontvegg , men jeg er en sucker for dypt lydbilde , og følte jeg fikk et godt kompromiss når jeg dro de ut på gulvet .
Det er strengt tatt det eneste kompromisset du trenger å bekymre deg om med disse høyttalerne lydmessig . Diskanten er ekstremt luftig og kjapp , uten å bli aggressiv . Den forsvinner bare oppover i stratosfæren – eller der omkring ( jeg fulgte ikke godt nok med i naturfagtimene på videregående ). Det er massevis av energi , og glimrende dynamikk fra topp til bunn . Ikke på hornhøyttaler-nivå , men likevel nok til at man kvepper til når det musikken inviterer til det . « The Dapper King » med Chris Minh Doky er en favoritt i så måte . Hopper du ikke i stolen når skarptromma kommer inn der , så trenger anlegget ditt en overhaling . Eventuelt så har du hørt den så mange ganger at du ikke blir overrasket lenger .
Når det er sagt så ville jeg kanskje ikke valgt Børresen 01 om musikksjangeren du lyttet mest til var hardrock . Da mangler de litt brutal råskap . Du får med deg alt som skjer når Tom Morello & the Bloody Beetroots tømmer hele magasinet sitt på
54 Stereo + 8 / 23