KARL SEGLEM Tenorsaxslåttar Nye Nor 2026

JAZZ / FOLKEMUSIKK. Tenorsaksofonist, bukkehorn-spiller, musikkprodusent, platedirektør og poet Karl Seglem har vært en del av det norske jazzmiljøet i over 40 år, og har turnert både i innog utland. Skal man tro Wikipedia-siden om han, så er Tenorsaxslåttar hans 30. album. Utgangspunktet for plata er ganske enkelt, for Karl Seglem spiller egne og andres folkemusikkslåtter på tenorsaksofon. Ikke minst har han latt seg inspirere av hardingfelemesteren Håkon Høgemo. Tre av de totalt 19 slåttene er til og med komponert av de to sammen. Folkemusikken har alltid vært viktig for Seglem, og her viser han at folkemusikken fint kan spilles på et treblåsinstrument som tenorsaksofonen. I tillegg til saksfonen er alt man hører er en dump rytmelyd. Om det er en tromme, tramping eller noe annet aner jeg ikke, men det bidrar også til stemningen på plata. Lydmessig er opptaket med Selmer Mk VI-saksofonen fra Seglems fødeår 1961 ypperlig. Mye romklang er det ikke å høre fra det tømra låverommet der opptaket er gjort, men direkteklangen fra saksofonen er nydelig, og full av trøkk og detaljer, og det er lett å høre pustingen og flyttingen av fingrene til Seglem. Det gis også ut notebok for Bb-instrumenter, hvis du vil spille selv. RES

SUPEREON Phase 1 Losen Records 2026

JAZZ. Man må jo snart lure på hva Norge er laget av, rent musikalsk. Det popper opp nye og spennende artister i nær sagt alle sjangre. Ikke minst innen jazzen og pianotrioen Supereon er definitivt ikke noe unntak. Med Martin Gjerde på piano, Alexander Hoholm på bass og Raymond Lavik på trommer er trioen ute med sin debutplate. Her alt improvisert utfra en rytmisk ide, og så har musikken fått utvikle seg i sanntid. Musikken er på sitt beste fullstendig hypnotisk, med Lavik sine trommer og perkusjonsinstrumenter ofte danner en repeterende base som bass og piano improviserer oppå. Dette er med andre ord ikke melodisk jazz i tradisjonell forstand. Her står rytmene i sentrum. Opptaksmessig er dette noe av det bedre jeg har hørt noensinne. Plata er tatt opp i det utrolig spennende Studio Martin i Røros. Søk opp på nett og se et helt vilt kult opptaksrom. Trommer og perkusjon låter fantastisk med voldsom dynamikk og detaljnivå. Pianolyden er omtrent på samme nivå, mens jeg synes bassen kunne vært litt mer distinkt. Det villeste er likevel holografien. Her det fantastisk dybde og bredde i opptaket, med naturlig gjenklang i opptaksrommet. Sjekk for eksempel ut låta « Hold ». Denne plata må du bare ha. RES

61 Stereo + 7 / 26