+ MUSIKK
» Ryan Adams
DENNE KNEKKER MEG FULLSTENDIG
Etter å ha slitt så med et eggeskall som klamret seg så til egget, at jeg ble et stadig dårligere menneske for hver del av hviten som fulgte med, så måtte jeg rett og slett sette på noe engasjerende godmusikk som kunne distrahere meg fra å selvdestruere av ren forbannelse.
Tekst: Lise Dahle Nedrekild
Og hva er da bedre å legge på plate-tallerkenen enn Ryan Adams. Denne eminente, rockete, country-marinerte musikeren og superprodusenten fra Jacksonville. Hvis man ser bort i fra overgrepsanklager, riktignok. Herregud.
For et mesterverk solo-debuten Heartbreaker fra 2000 er! Selv hvor glad jeg er i Whiskeytown, er jeg enda mer glad for at han gikk solo. Her er alt som er godt fra sørstatene med. Reindyrka country, mørk blues, brennende soul, energisk folkrock, sjel, sjel, sjel. Og nevnte jeg sjel? Det er mesterlig historiefortelling, stilistisk sikkerhet til fingertuppene og rå og upolert vokal som bare kan komme ut av ren, pur hjertesorg. Han synger så vakkert og vondt om « heartbreak » at det høres jo nesten ut som noe man ønsker seg. Om ikke for annet, så for å skjenke opp en sterk whisky, sette seg ned foran dette nydelige lydlandskapet som utfolder seg, og nikke bifallende mens man prøver svelge ned klumpen i halsen med en brennende munnfull.
Og som om ikke det er nok, så er jaggu både monumentale Emmylou Harris og Gillian Welsh med. På henholdsvis « Oh My Sweet Carolina » og « Lucy ». Hva mer kan man be om?
Likevel er « Come Pick Me Up » låten som knekker meg fullstendig. Dette brutale mesterstykket av en ballade om endeløst savn etter den som bedro deg på verste vis. Det er absolutt ingenting jeg skulle ønske var annerledes med denne låten. Jeg elsker alt ved den! Hver eneste tone, hvert eneste ord, hvert eneste trommeslag. Man trenger ikke whisky engang for at det skal svi og brenne langt inn i brystet.
Og det eneste som treffer meg hardere enn de rå, presise og piskende trommeslagene er ordene « Steal all my records ». For hva er vel mer sigende, oss gærne
58
musikkelskere imellom, enn at våre svikende elskede kan omså stjele alle platene våre. Bare det betyr at vi får se dem et lite øyeblikk igjen.
Eller... I hvert fall de vi har doble av. Eller! De vi har doble av, men! Som vi ikke liker så godt kanskje? Eller, okay da, bare vi får beholde et par av favorittene. I hvert fall de limiterte eller førstepressingene.
Eller... Bare for å få se vår elskede igjen? Greit. Steal all my records.
Men... kanskje la Heartbreaker ligge igjen?
Stereo + 7 / 26